er revnen forener

og vidnet enn

fra (femte) peker

til ende liv

fremtvunget min irrelevante mine,

er skyggene mine felt.

fra en annen av
 hennes lyse skuldre.

ved ansikt, huler
 og nakken hennes.

slår hun opp ild.
 som det løp fra håret

innfattet i bygninger og
 ansikt som ikke beveger på seg

gjemte hun øynene
 i hendene hans
                                                            – ved bildets vilje
 deler elva de som
 ligger stille nok.

Vi åt frukost saman før du skulle jobbe litt i ein hage. Vi hadde vore på bondens marked og no drakk vi eplejus frå Hardanger og åt blåbærsyltetøy laga med honning. Det beste var lefsa med kulturmjølk, og jordbærsafta som minna sånn om bestemor. Da du hadde kyssa meg og gått rydda eg opp og satte på ein dokumentar. Det regna ute, men her kan ein ikkje sitte og vente på fint vêr, så eg kledde meg for ein joggetur. Det regna allereie ganske mykje da eg byrja å løpe, men i løpet av dei tredve minutta eg var ute er eg sikker på at denne byen tok ny nedbørsrekord. Det var store dammer i vegene, det var litt deilig, men litt kaldt å lande i dei. Da eg kom heim var du allereie her. Vi åt litt lefse og tok bussen til ein marknad. Det var ikkje så mykje for oss der, eg var mest imponert over huset vi var i. Vi lurte litt på kva vi skulle finne på, så kom eg på den utstillinga vi hadde prata om. Da vi endeleg kom dit var det berre ein halvtime til dei stengde, men det var nok. Etterpå ville eg heim, så du vart med på det sjølv om du eigentleg berre ville vere i byen. Det var jo ikkje så lenge til vi skulle gå og ete, der du hadde reservert bord. Heime satt du med dataen, prøvde å leie ein bil til sommarferien. Eg sov. Rett før vi skulle gå fann du ut at vi heller skulle ta ein taxi. Eg var glad og ville helst skryte av alt vi skulle gjere, men sendte berre ein snap av oss medan vi venta på taxien. Vi åt tapas. Bakt chevre med aprikossaus og pistasjnøtter. Vi hadde ikkje så mykje å snakke om. Anna enn maten. Baconsurrede dadlar sjølvsagt. Det beste var kveita, det var vi enige om. Den hadde vi berre slengt med sånn i siste liten. Så byrja vi å konkurrere om kven som var best i flest ting. Espresso og créme brûlée. Så ga vi komplimenter. Prøvde å finne på ting vi ikkje hadde sagt før. Etterpå gjekk vi og drakk øl og spela shuffleboard. Eg var best. Halv ti tok vi bussen heim igjen. Det hadde regna meir eller mindre uavbrutt heile dagen. No hadde det slutta. Byen låg delvis i sol. Himmelen var ein eksplosjon, den berre låg der, mellom heisekraner og hustak, og venta på at vi skulle stå i gangen og halde rundt kvarandre og beundre den. Før vi la oss spela vi mariokart. Du var best.

Første glimt av bygningen, var gjennomsyret med en følelse av utilgjengelighet.

Ledd

sprang det, fra et hjørne, to figurer som vinket armene sine vilt over hodet og skrek.

ledet vår gjest gjennomhus, og lot ham i et siste rom med tykke røde tepper – i en kjedelig uforstyrret smerte.

Ledd

rommet rommet.

hodeskallen som sitter på nakken i rommet, som bærer øyne, som holder neglene på fingrene,fingrene på hendene, hendene på armene, armene på skuldrene, skuldrene på ribbeina, ribbena på ryggraden, ryggraden på bekkenet, bekkenet på beina, beina på jorda.

Ledd

løftetaket ved øyevippen
og hodet og hodet,
som lufta og hvelving
og soler og svarte
åpen gulvet for føttene og kjelleren som er nede og jorden som er under.

Ledd

skulle skru hengslene av døren

i det låsen knekker seg fri fra sin rust

Ledd

korridor som er lav, mer fordreiet,

og pekt inn mot en vinkel,

gikk han(vår gjest) så hardt som han kunne gå,

Ledd

og terskelen krysset,

i mørke gangekløft,

og sengen der hvor ligger spor etter(…)

Ledd

lånte han hennes mørke øyne,

men så at trærne også virket svarte,

under hvilke gartnrn gjemte seg,

Ledd

midnatt og bøyet seg, blek, nesten slukket,

i sans smurt brast ham hele og svimmel,

på trappne rullet ankle og kniv,

Ledd

så dolk dro seg tolv gjennom salongen,

i enke månen lekkasje,

Ledd

som barket begge knærne,

blåste knoklene av begge hendene,

og som spydet løp gjennom han,

lagde han sitt tannløse kjøtt sammen,

Ledd

og da kom dommen, så lette lepper uttalt,

slo kvartalet over,

og han forsvant inn i den store jernovnen,

Ledd

morgen og stuegulv

bekker passere levningr,

ved blodets gjerning, garderobe og rullende øyebol,

Ledd

kom solen, i kvartalets religiøse stillhet,

… men lysets intensitet var som mørket

og brant huset ned …

Ettersom lyset i sumpen synker

vår siver ham innav sier lin og øyne

linje flamend bukker rød

regn på ringe spier en eirin i fyre O

flom komt

plukne blå brekne grunne potter reiret

gulne bladne almne

vårin tea, mina mine

kinnet pina hvit nedvis linje og

rin iljen, hekl vid mi jor ei ring alme lily

ristr oldr ånda løs

å halv vever tråder tredje fingre

ankr n aktr srkl

gapne grue

kunne krukkne klippet

brøt han s(t)eg og

tok tilbake

en r øde mantl

så er i dag en å unnvike…

og ryker veken å øre spisset

oor eme oda vine brin.

adder <span style=»font-s

kryss grend er eder ve i hvert punkt for-grunn

å ta vinge lig  ning

pin eneliker, sma el syet munn åpn.

på en skje

somringe ufri og lysvillet

i psykotropiske markede

enda sått for

timer timer

typ frukt trip–sitter

piller piller