Som fugl Føniks vil vi gjenoppstå fra asken (vers. 4)

av den 29. april 2017

Disse arrene, som bevis
for hva jeg har gjennomlevd,
veilinjer i forskjellige retninger,
fortiden på kroppene våre
vi ikke kan viske bort, uansett
hvor mye vi ønsker å skru tilbake tiden,
omgjøre det som ikke kan omgjøres,
prøve å gjøre det umulige,
forsøke å bygge verden
vi ønsker på en dag, men husk dette:
Roma ble ikke bygget på én dag,
Michelangelo brukte fjorten år,
liggende på ryggen,
da han malte det uvirkelige taket
i Det sikstinske kapell, murstein på murstein
bygger vi tempelet vårt, former én vegg
etter den andre, til vi har fundamentet,
vegger som møtes, dører og vinduer,
tak på plass, en drøm
som ikke lengre bare er inne i hodet vårt,
men som begynner å utvikle seg
foran øynene våre,
en forandring, en ny begynnelse,
akkurat slik vi bygger tempelet,
bygger vi livet vårt, og i byggeprosessen
kan vi bli revet ned,
men vi, ætlingene av lys
vil gjenoppstå
som fugl Føniks
fra asken,
så tilgi deg selv
for avgjørelsene
du tok,
tilgi deg selv
for å være et menneske
med all din ufullkommenhet,
og tilgi arrene dine,

tilgi deg selv
og la strålene
av sol

hele huden din.

1 kommentar

  1. elinelundfj · 29. april 2017

    så flott! du imponerer meg hver gang. her liker jeg spesielt godt referansene du kommer med – de fungerer så godt med resten av resonnementene. jeg liker disse tekstene hvor du evner å vende blikket både innover og utover, det gjør dem så sterke. det er veldig spennende å følge med på deg!

    håper du har en fin helg!
    eline

Legg igjen en kommentar