uten tittel

av den 22. mai 2017

Ettersom lyset i sumpen synker

vår siver ham innav sier lin og øyne

linje flamend bukker rød

regn på ringe spier en eirin i fyre O

flom komt

plukne blå brekne grunne potter reiret

 

gulne bladne almne

vårin tea, mina mine

kinnet pina hvit nedvis linje og

rin iljen, hekl vid mi jor ei ring alme lily

ristr oldr ånda løs

 

å halv vever tråder tredje fingre

ankr n aktr srkl

gapne grue

kunne krukkne klippet

brøt han s(t)eg og

tok tilbake

en r øde mantl

så er i dag en å unnvike…

 

og ryker veken å øre spisset

oor eme oda vine brin.

adder <span style=»font-s

kryss grend er eder ve i hvert punkt for-grunn

å ta vinge lig  ning

pin eneliker, sma el syet munn åpn.

2 kommentarer

  1. elinelundfj · 26. juni 2017

    åh, jeg liker så godt hvordan du eksperimenterer med språket! du skriver så sanselig at man virkelig føler det på kroppen. jeg liker også rytmen i noen av avsnittene, som her:

    «regn på ringe spier en eirin i fyre O

    flom komt

    plukne blå brekne grunne potter reiret»

    det er ikke alltid så lett å forstå hva som sies, men det kjennes heller ikke viktig, her dukker det opp så mange flotte, språklige bilder allikevel.

    god mandag til deg, og fortsett!
    eline

    • StianGB
      StianGB · 26. juni 2017

      Tusen takk for tilbakemeldingen!
      Blir veldig glad for å høre at du liker dette rare prosjektet. Jeg er glad i å bryte opp litt i sammenhengene og bøye/tøye ordene så de kan få en ny betydning.
      god mandag til deg og 🙂
      Mvh Stian

Legg igjen en kommentar