Uten tittel

av den 3. juli 2017

er revnen forener

og vidnet enn

 

fra (femte) peker

til ende liv

 

fremtvunget min irrelevante mine,

er skyggene mine felt.

ved bildets vilje

av den 2. juli 2017

fra en annen av
 hennes lyse skuldre.

ved ansikt, huler
 og nakken hennes.

slår hun opp ild.
 som det løp fra håret

innfattet i bygninger og
 ansikt som ikke beveger på seg

gjemte hun øynene
 i hendene hans
                                                            – ved bildets vilje
 deler elva de som
 ligger stille nok.

hus

av den 22. mai 2017

Første glimt av bygningen, var gjennomsyret med en følelse av utilgjengelighet.

Ledd

sprang det, fra et hjørne, to figurer som vinket armene sine vilt over hodet og skrek.

ledet vår gjest gjennomhus, og lot ham i et siste rom med tykke røde tepper – i en kjedelig uforstyrret smerte.

Ledd

rommet rommet.

hodeskallen som sitter på nakken i rommet, som bærer øyne, som holder neglene på fingrene,fingrene på hendene, hendene på armene, armene på skuldrene, skuldrene på ribbeina, ribbena på ryggraden, ryggraden på bekkenet, bekkenet på beina, beina på jorda.

Ledd

løftetaket ved øyevippen
og hodet og hodet,
som lufta og hvelving
og soler og svarte
åpen gulvet for føttene og kjelleren som er nede og jorden som er under.

Ledd

skulle skru hengslene av døren

i det låsen knekker seg fri fra sin rust

Ledd

korridor som er lav, mer fordreiet,

og pekt inn mot en vinkel,

gikk han(vår gjest) så hardt som han kunne gå,

Ledd

og terskelen krysset,

i mørke gangekløft,

og sengen der hvor ligger spor etter(…)

Ledd

lånte han hennes mørke øyne,

men så at trærne også virket svarte,

under hvilke gartnrn gjemte seg,

Ledd

midnatt og bøyet seg, blek, nesten slukket,

i sans smurt brast ham hele og svimmel,

på trappne rullet ankle og kniv,

Ledd

så dolk dro seg tolv gjennom salongen,

i enke månen lekkasje,

Ledd

som barket begge knærne,

blåste knoklene av begge hendene,

og som spydet løp gjennom han,

lagde han sitt tannløse kjøtt sammen,

Ledd

og da kom dommen, så lette lepper uttalt,

slo kvartalet over,

og han forsvant inn i den store jernovnen,

Ledd

morgen og stuegulv

bekker passere levningr,

ved blodets gjerning, garderobe og rullende øyebol,

Ledd

kom solen, i kvartalets religiøse stillhet,

… men lysets intensitet var som mørket

og brant huset ned …

uten tittel

av den 22. mai 2017

Ettersom lyset i sumpen synker

vår siver ham innav sier lin og øyne

linje flamend bukker rød

regn på ringe spier en eirin i fyre O

flom komt

plukne blå brekne grunne potter reiret

 

gulne bladne almne

vårin tea, mina mine

kinnet pina hvit nedvis linje og

rin iljen, hekl vid mi jor ei ring alme lily

ristr oldr ånda løs

 

å halv vever tråder tredje fingre

ankr n aktr srkl

gapne grue

kunne krukkne klippet

brøt han s(t)eg og

tok tilbake

en r øde mantl

så er i dag en å unnvike…

 

og ryker veken å øre spisset

oor eme oda vine brin.

adder <span style=»font-s

kryss grend er eder ve i hvert punkt for-grunn

å ta vinge lig  ning

pin eneliker, sma el syet munn åpn.

det hvite vannet som henger

av den 23. april 2017

på en skje

somringe ufri og lysvillet

i psykotropiske markede

enda sått for

timer timer

typ frukt trip–sitter

piller piller

a crux fiol hvor er fioler

av den 6. april 2017

syerske furie ‘i amorin
rie enn munning ildne
om krakilske vesper ‘i
kurs i furi rettvis deri hvit
sur um spatial por i
blunder nnnnN Aaaaaa enn
sikt aaa masj eee
tviler trikkl blinken blue øyn
et vevr kroker fingre til
bak e at trakt at rugg e
tern en kvar tale
og knele for dekke
dikt 5 7 står stilt og
porter strenge a
vek en synes våk et
løp et lengr
enn så lukene
luk et spred e båre
strekk-et sans krit
enn så dim så ut
så sper kom to
stede vi set ring end å
spunn enn a me

Uten tittel

av den 4. februar 2017

glimt kandelabre
for vitre lanterne til alter
gry av hvilke rangel
skyggeklaffene gi etter
— egge seg over lyktene
klikke av veke
dryppe de barnåler
på en stikke seg
bløtere…

intermission

av den 7. januar 2017

ser det mangle
ser hvilke mangler ikke
hvilke blinde flekker mangler
handling ingen mangler
en prosess hvilke er
savnet der hvor ingen
mangler er hvilke handling
ikke hvilke mangler var
hvor ingen mangler de
sa hvor hen angikk
hvor hen mangler ikke hvilke
handling tilsto hvordan hvilke
prosess ikke savnet hvilke ingen
tilsto hvordan handling aldri
mangler ingen

Lem for lem

av den 6. desember 2016

trekker fra meg faller
lem for bein
hodet skuldre
kne skal jeg til mine
der den banker
heller tiltåket
stirrer stirrer
ser vindu som et speil
der de løp
beina for bare ansiktet
smørt over
glasset som et hull
der trappen gikk
nesa til jorden
og dette aldri
igjen
dette siste
dette første
fugler fly gjennom
døden på vinduet
så dypt haken faller
til fang gaper som jeg svelger
av mine og meg
og du skal vite
det er ingenting her
og jeg vil bare snakke
tomt
skal jeg plukke forbi deres
spor de steg er så lange og
de smiler så smiler så
bredt som jeg aldri
aldri mer i det minste
skal jeg love
meg aldri holde aldri
løfter løfter for tungt…

xfxrxgxmxnxtxr

av den 1. desember 2016

1. x kan ikke skrive dikt når x er nedfor…

2. x vet at voksne må betale for problemene sine…

3. x liker ikke tomme blikk…

4. x nekter sine spor å følge seg…

5. x er produktet av innavl — gi x blodet ditt — om ikke hele hjertet…

6. x mener ensomhet er narsissisme…

7. x foretrekker ideen om at kunst er ødeleggelse…

8. x mener selvmord er den eneste logiske konklusjon på menneskelig evolusjon…

9. x bruker hele natten på å unnskylde seg…