ubestemmelighet

av den 19. mars 2017

ledsaget bare av radene
med fargeløse betongbyhus
går vi hånd i hånd, husene, mørket og jeg,
en smeltedigel av by,
tynne, svarte strekmenn, svakt opplyst
av lyset fra gatelyktene, det er noe
med det ukjente, alt det vi ikke kan se,
de stjernestille vinduene, månen
på halvt hold,

alle de gangene
vi to har snakket sammen,
hva jeg elsker aller mest,
nattens magiske stillhet, hver gang
fascinert over hvordan du kan tømme byen
fullstendig for substans,
står jeg midt i gata, strekker armene
til siden, lener hodet tilbake
opp i stjernene, bare oss
uten forstyrrelser,

hvis jeg bare kunne
finne ord, for denne stillheten, for hvordan
beskrive stillhet, kan den i det hele tatt beskrives,
ingen bevegelse, ingen lyd, hva er igjen
av en by badet i mørke, mennesker
i hus, i leiligheter, sovende, våkne,
levende, døende er vi alle mennesker
i fravær av lys, sola, noen av de få
alltid der, en tillitsfull venn
over åskammen, fraværende
kanskje, den eneste
som aldri helt forsvinner:

et tidspust av blå vind
i nakken, løfter meg

fremover

diktfragmenter (2)

av den 6. mars 2017

jeg vet alt om sene nattetimer, ribbeinstille, forlatte bygater,
bare meg, gatelampene og papir som vinden fanger
mellom bygårdene, mur- og betonghusene
passerer et vakkert mørke, såvidt forstyrret
av det ene sporadisk, blinkende gatelyset,

lik et snart-siste-pust, klar til å slukkes ut,
mens natta skifter klokke
med dagen,

og et nytt lys, sola over åskammen, lampene
skrus på, lysstrime gjennom gardinene,
rett over det venstre øyet mitt, kom
deg opp, sier lyset, kle på deg
sola, kjenn hvordan selve livet
varmer ansiktet, tilstede
akkurat her, nå,

bevisst

hvordan mørke blir alltid lys
kan bli mørke
vil aldri og alltid
være mørke
for all tid.

diktfragmenter (1)

av den 6. mars 2017

skogen, et orkester, vi ikke lengre
lytter til, det sildrende vannet,
den åpne lysningens biesang,
er vi langt nok vekk fra byen,
kanskje kan vi høre
alt som ikke kan høres:
blomstenes språk – ordene på blomstring,
følelsen av å

blomstre
visne
gi bort
falle av

bli frastjålet
det vakreste
av det vakre,
farge på farge,
blad for blad.

Få og gi,
dele
mellom seg, gi det
videre til
neste årstid,

en ny generasjon,

natur.