Génocide

av den 8. april 2014

Vi vet ikke hva smerte er
vi vet ikke hva ensomhet er
vi vet ikke hva håpløshet bærer med seg
eller hva desperasjon virkeliggjør
for alt vi vet er feil

Vi vet ikke hva vi snakker om
vi vet ikke hvordan det er
å være alene
å ikke høre til
eller forstå
hvorfor ting er som de er

Vi vet ikke hva vi snakker om
når vi sier vi kjenner deres smerte
de er alene
deres hyl er fremmede for oss
men vi later som om vi forstår hva som skjer

De kaver og kjemper seg fram i mørket
de er alene
forlatt
vi er mange
og kikker ned på dem, mens vi hvisker
dette klarer du

Smerte, smerte og pine
ingen nåde
fra løvene i hulen
jaguarene på slettene
antiloper har det verst

De vil ikke klage
men klagesangen når oss
og rører et lite sekund noe
i oss
før vi snur om
og lar dem klare seg selv
antiloper kan også løpe
så de løper
for bare livet

 

Splittet

av den 28. desember 2013

Glatt silke

Sklir vekk

Jeg prøver å

Holde fast i

Meg selv

 

Men armen min er ikke

Lang

Sterk

Nok

Til å

Holde meg

Selv

Fingre griper rundt

Ermet

Krølles i skrikene

Mine.

Jack Frost

av den 18. desember 2013

He smiles

As crystals explode

Fall in a broken world

In glass

That’s the bowl he shattered

Its weight made him trip

The increasing cries

Of small people

Who shriek about things

Things they already have

 

He smiles until

His mouth is only a

Crack in the ice

 

They took that too.

Stillhet

av den 5. desember 2013

Alt forsvinner. Alt dør. Du eier ikke tankene dine.

Du blendes av lyset som ikke blir slippet inn, vil ikke inn. Skal ikke inn.

Det er klekkfritt rundt deg. Ingen støvkorn. Ingen tomflasker eller klær som slenger over stolen. Det rundt deg representerer det rene, friske, frie som du ikke er.

Alt er kaos. Men ingen ser det.

Strengene blir strammet. Tone etter tone, melodi etter melodi. Ord formes.

Du puster.

Hodet bøyes, og tanker bryter. Hinnen brister. Noe vil ut. Strupen strammes. Lungene fylles.

Skrik.

Ingenting.

Ikke et pip. Ikke et ord.

Det er rent, frisk, fritt rundt deg.

Men du er et kaos.

Du, og alt, vil alltid være et kaos.

For hva ellers skal du være? Lykkelig?

Er det i det hele tatt en tilstand mer? Er det en tiltatt følelse? Livsopplevelse?

Nei. Ikke for oss.

Ikke for outsiderne med tanker som styrer og ruinerer.

Den tredje verdenskrig er i gang.

Og dette kommer til å være det største nederlaget. Du kan ikke vinne.

For du kan ikke skrike.

Ikke et pip. Ikke et ord.

Stillhet.