Hei

Hei

av den 23. september 2014

Jeg blei stående og glo.

Nesten helt betatt
Der de stod og lo.
Der normer vart vedtatt.

Jeg følte meg utstøtt.
Ble stående og drømme.
De gav meg et gløtt.
Jeg kjente blodet strømme.

Det tok tid før jeg fattet
De stirret på meg.
Jeg gjemte meg i krattet,
Jeg skulle sagt «hei».

Splittet

av den 28. desember 2013

Glatt silke

Sklir vekk

Jeg prøver å

Holde fast i

Meg selv

 

Men armen min er ikke

Lang

Sterk

Nok

Til å

Holde meg

Selv

Fingre griper rundt

Ermet

Krølles i skrikene

Mine.

Trodde du var min

av den 15. desember 2013

Smilet faller

Mitt-
ut av munnviken
en regnskur
blir til en liten
tåre
et kyss blir
til varm rødme
som du visket vekk

du strekker deg etter
mer
men jeg når ikke opp
det er for høyt

mareritt

av den 23. november 2013

Det er ikke en rettighet for menneskeheten å bli elsket, eller å elske. Det er et privilegium. Det er ikke noe som faller rett i hendene våre på et bestemt tidspunkt, men noe vi må selv bygge oss opp mot for å kunne få tilbudet om å binde seg.

 

Det å elske er en kjærlig følelse. Den er brennende. Varm. God. Den er vond. Hjerteskjærende. Lidelsesfull.

Har du elsket, blitt elsket, eller se kjærlighet gå tapt i andres øyne, vet du hvilken type kamp det er. Hvilke ekstreme tiltak vi til tider må ta. Krangler som bæres gjennom utplukkede og spontane ord. Bemerkninger og slag som blir sent alt for mange ganger i retninger de aldri burde være ment for.

 

Du var farlig. Jeg skulle ikke elske deg. Og det fikk jeg senere kjenne på. Denne kjærligheten var dødelig. Det var ikke en rettighet i det hele tatt. Men det var ikke et privilegium heller.

Dette var et mareritt.