Barndommen.

av den 19. november 2013

En jente som gråt. En barndom som gikk tapt. En drøm som ble knust. En oppvekst som ble ødelagt.

En kropp som ble misbrukt. En fremtid som ble skadet. En utvikling som stanset. En ondskap som ble ladet.

En sak som ble henlagt. En mor som ble innlagt. En fasade som slo sprekker, behover ble ikke ble dekket.

En lengsel etter kjærlighet. En familie i uenighet. Et ønske om noe annet. Traumer som ble dannet.

Et mareritt ble virkelighet. En redsel i frodighet. Et hjerte renner blod, følelser i overflod.

Relasjoner som ble brutt, en jente skjærer kutt. En mann med makt. Grusomme ord ble sagt. En mamma i rus, barnedrømmer som falt i grus.

Løgner ble oppdiktet, en sjel ble sviktet. Følelser ble såret, armer ble oppskåret.

Et barn som gikk seg vill, en barnehagetante var så snill. En hemmelighet ble sagt, men ble videre bragt.

Hun rømmer i drømmene, har en far som er så dømmende. Hun blir forvirret gjennom aktene, hun kjenner ikke taktene.

En stemme kvalt av gråt. I mørket skinner et håp. «Det må skje noe fort», men ingen ting ble gjort.

1 kommentar

  1. John Olav Nilsen
    John Olav Nilsen · 20. november 2013

    Oi, Marlene.

    Sterke saker det her, men jeg sporer også en lekenhet inni teksten. Kombinasjon av innhold og språk er interessant, de hjelper hverandre, setter hverandre i nye lys, veier opp for hverandre og teksten for et nytt plan. Nesten som i en hardcore rap tekst. Det knallharde er også mykt et sted. Og apropo rap, rhythm og poetry. Det handler også mye om flyt. Kunne teksten hatt enda bedre rytme om den ikke bare hadde landet på rim? Hva å legge ordene som rimer andre steder i setningen, hva med å rime på lyd? Her finnes mange muligheter. Prøv deg frem og finn din egen metode. Stå på.

Legg igjen en kommentar