Elsket og savnet

av den 24. desember 2013

Tulipanene var tørre. De blir fine når det regner, sa hun. Jeg puttet de i plastvasen, den som allerede stod i jorden. Full av regnvann.

Hun flyttet litt på skjellene.
Tente i lykten.

Lyset kommer til å slukne, sa jeg. Det blåste sånn.

Det sluknet før vi dro.

 

1 kommentar

  1. pedro · 27. desember 2013

    hei. fin liten tekst, som skisserer opp et bruddstykke av en situasjon som vi aner er mye større. jeg synes du er flink til å velge ut denne spesifikke lille fliken i en historie som åpenbart er ganske dramatisk og sørgelig, men som blir holdt utenfor tekstuniverset. det er også derfor det blir kraftfullt, for i litteraturen er det jo ofte sånn: det er ikke bare NÆRVÆR som er kraftfullt, men også FRAVÆR. å holde tilbake ting kan være like kraftfullt som å pøse på. tenk bare på folk: noen snakker hele tiden, uten egentlig å si noen ting. andre sier nesten ingenting, men ser, observerer, får ting med seg.

    alt godt

    p

Legg igjen en kommentar