Min feil

av den 19. desember 2013

Sengen begynte å bli oversvømt

Av stilhet og hemmeligheter som gjemte seg under dynen.

Jeg lente meg over for å gi det et god natt kyss, men det skulte kom i veien,

Ved å føre tankene mine over på det dystre, mørke, lengselsfulle, som lå gjemt under dynen.

Og jeg leste for å distrahere stemmene i hode,

Men stemmen din forsvant også i bråket jeg selv lagde

 

Jeg så aldri øynene dine så glansfull

Som når du så arrene fra fortiden min,

Og skjønte hva det var, selv uten forklaring.

Og du dro meg inn i matskapet og kysset meg

Og jeg tenkte at ting vil bli bra igjen.

 

Når vi var alene, låste vi alle dårer

Inkludert våre egne

Og brukte kun tiden i hverandres underflater.

Du sa at kroppen min var et lerret,

Og du ville male på all den skjønnheten du så på den

For å motbevise hemmelighetene under dynen i det de hadde å si

 

Men med tiden ble det vanskeligere å huske

Hvordan vi egentlig fungerte

Og om vi egentlig elsket hverandre i det hele tatt

Eller om vi bare var hverandres svar på et ubestemt spørsmål.

Men jeg trodde deg fremdeles på de ordene du sa

For hvilken jente kan glemme det å høre

”Du ga alt mening for meg.”

 

Men en jente vil heller aldri glemme

De ordene de får når deres kjærlighet skjønner at det er håpløst.

”Det blir vanskeligere for hver dag, å innse at jeg kan ikke fikse deg.

Jeg trodde alltid at jeg kunne kysse smerten vekk,

men det virket som det bare gjorde det verre for deg å puste.

Og leppene mine kan ikke forme fantastisk nok ganger

For at du skal tro meg.”

 

Og etter det var det ikke lenger så liten plass i sengen mer

Ikke når du forlot dem for en annen blondines fristelser

Men jeg kan vel ikke klandre deg for at sengen er blitt kald

For det var jo tross alt, alt min feil.

 

1 kommentar

  1. pedro · 27. desember 2013

    Nærhet og avstand, hvordan kjærlighet og lengsel og savn og samhørighet åpenbarer seg for oss alle. jeg synes det er fint at du skriver ut disse mellomposisjonene, for det er sånn det funker mellom mennesker som relaterer seg til hverandre; det er ingenting som er 100% sånn eller sånn. og det er fint at skrivingen også kan være en måte å utforske på. det er bare fundamentalister som tror på ting helt og fullt. alle de kloke vet at verden er mangesidig og vanskelig og komplisert og så jævlig fin også.

    p

Legg igjen en kommentar