Usynlige skrik

av den 12. januar 2014

Mens lite blir sagt

og stillheten inntar

gjør tankene seg klar

ubevisst, kanskje

men fortsatt

klar

Til å spinne, vurdere

bekymre og analysere

rundt alt

ikke ingenting

for ingenting er ingenting

alt er noe

dessverre

tror jeg

håper jeg

1 kommentar

  1. pedro · 13. januar 2014

    hei. takk for fint dikt. jeg synes det viser frem mange ting på en gang; mylderet av tanker som pågår når det er stille, hastigheten i det tilsynelatende tause, usikkerhet og visshet, tvil og bekymringer. sånn er det jo, tenker jeg. Den tjekkiske forfatteren Milan Kundera kalte det for Tilværelsens Uutholdelige Letthet. det synes jeg er fint. takk!

Legg igjen en kommentar