Kanskje

av den 23. februar 2014

”alle ønsker og trenger oppmerksomhet” sier hun.
ja, alle trenger det, men det er ikke alle som ønsker det.
Når hun ser seg rundt på rommet jeg har dekorert med notatbøker i stede for bildet, skjønner hun kanskje hvor ensom jeg er. Kanskje hun ser lidelsen min i titlene som ligger i bokhyllen min. Kanskje hun ser hvor kamuflert jeg er fra sminken på nattbordet mitt. Kanskje hun ser at jeg ikke vil ha den oppmerksomheten, nettopp fordi jeg aldri fikk den. Kanskje, men bare kanskje, klarer hun å se meg gjennom de tårene som jeg prøver å tørke bort før hun kan se.
”kanskje du bare trenger litt mer oppmerksomhet” sier hun.
Ja, det er klart jeg trenger det. Men jeg vil ikke ha det.

SÅNN GÅR DAGENE

av den 12. februar 2014

hei alle sammen. de siste ukene har jeg sittet her i leiligheten og jobbet med en oversettelse. den dansk/palestinske poeten yahya hassan, som i fjor ga ut en diktsamling, skal ut på norsk i løpet av våren og det er jeg som har fått jobben med å oversette diktene hans. veldig fine ting, kraftfulle og rett i trynet, hele samlingen er skrevet med store bokstaver og handler om yahya selv; om hans oppvekst som muslim, som danske, om kriminalitet og raseri og om foreldre som lever verken her eller der, som slår barna sine og som snyter kommunen for penger, men den handler også om en ømhet, en slags sorg på vegne av en foreldregenerasjon som har havnet på feil sted, som ikke skjønner en dritt og som derfor blir en underklasse. men det fineste, tror jeg, er det at unge hassan (han er bare 19 år, skrev boka da han var 17!) godt kunne blitt enda enn sånn kriminell innvandrer som gikk til helvete i samfunnet vi lever i; i stedet skriver han dikt om sitt eget, unge liv, dikt som er som hammerslag og knyttnever, dikt som er et skjold og et panser og et svært flagg der det står: kom igjen, prøv dere, motherfuckers, jeg er poet!

ja, ja. ville nå bare si det. poster også en av hans opplesninger på kaos-kista, om noen vil ta en titt.

håper alt står bra til med dere, at dere skriver og at dere fortsetter å sende inn tekst.

ha det på badet

p

Tenk

av den 7. februar 2014

Tenk om en person kom bort til deg og sa:

«Alt som alle menneskene i livet ditt har fortalt deg er løgn.»

Og det var sant. Bare tenk. De to voksne menneskene som oppdra deg er ikke dine foreldre. Gutten eller jenta du kranglet med så ofte, men samtidig er ufattelig glad i er ikke din søster eller bror. Landet du bor i heter ikke Norge. Europa eksisterer ikke. Verden er ikke rund som en ball. Det finnes ingen måne eller sol. Ikke engang universet.

Det er vanskelig å forestille seg.

Vet du hva som er løgn og hva som er sannhet? Hvordan vet du det? Jo, basert på hva noen engang fortalte deg.

Hvordan vet du at sola er gul og gresset grønt? Det er det samme som å spørre: «Hvordan vet du at du lever?»

Kanskje vi alle egentlig er døde.

 

Uten tittel

av den 6. februar 2014

frosset er jeg
og frosset vil jeg være
til den dagen du for en gangs skyld
faktisk legger dine varme iriser på meg
og faktisk ser igjennom meg
og ikke bare den lille som du ser i gangen

Jeg tinte litt, når du ventet på meg
og fulgte meg ned spirallen
og snakket med meg hele veien
og ordene dine føltes som en salme

Jeg smelter av luften
som din lukt fyller
og smilene du stråler meg
hva skal jeg gjøre for at du faktisk
skal smile til meg?

Jeg er fortapt i omfavnelsen din
og jeg vil ikke gi slipp
for ordene du sier
og ordene du mener
er flettet sammen som en båtknute
som aldri vil løsne.

men frosset er jeg
og frosset vil jeg være
til den dagen du sier du elsker meg