Borte

av den 7. mars 2014

Arket drukner snart. Ordene flyter rundt. Bokstavene stokker seg. Om ikke lenge vil de forsvinne. Lette fra arket å fly opp i himmelen.

Der ingen vil se dem.

Høre dem.

Huske dem.

Ordene vil være borte for all tid.

 

1 kommentar

  1. pedro · 10. mars 2014

    ja, dette var et melankolsk lite dikt. veldig fint at du bruker billedlighet for å få fram poenget. drukning og flytning på den ene siden, letting på den annen. tre bevegelser: ned, i midten eller opp. og så introduserer du tre verb også: se, høre og huske. tre ting som har med hvordan vi forvalter verden på, hva vi gjør med virkeligheten. og så liker jeg godt den siste linja, som påstår at ordene vil bli borte, men på et eller annet merkelig vis så skjer det jo ikke! for ordene finnes allerede, her, i diktet ditt. og det er det fine med å skrive: at skillene mellom sannhet og løgn oppheves, og så kan man bestemme seg for å leke med språket omtrent en unge leker med lego: hvis jeg skriver «jeg er død» eller «jeg er en liten dverg født på østkysten av california i 1890. Mora mi er stum», så er det ikke nødvendigvis «sant», men det er litterært sant. og sånn er det med din tekst også. sprøtt, ikke sant? jo, tenker jeg. jeg vil se ordene du skriver om, jeg kommer til å høre dem, huske dem.

    takk!

    p

Legg igjen en kommentar