Génocide

av den 8. april 2014

Vi vet ikke hva smerte er
vi vet ikke hva ensomhet er
vi vet ikke hva håpløshet bærer med seg
eller hva desperasjon virkeliggjør
for alt vi vet er feil

Vi vet ikke hva vi snakker om
vi vet ikke hvordan det er
å være alene
å ikke høre til
eller forstå
hvorfor ting er som de er

Vi vet ikke hva vi snakker om
når vi sier vi kjenner deres smerte
de er alene
deres hyl er fremmede for oss
men vi later som om vi forstår hva som skjer

De kaver og kjemper seg fram i mørket
de er alene
forlatt
vi er mange
og kikker ned på dem, mens vi hvisker
dette klarer du

Smerte, smerte og pine
ingen nåde
fra løvene i hulen
jaguarene på slettene
antiloper har det verst

De vil ikke klage
men klagesangen når oss
og rører et lite sekund noe
i oss
før vi snur om
og lar dem klare seg selv
antiloper kan også løpe
så de løper
for bare livet

 

2 kommentarer

  1. Marlene Sabine · 14. oktober 2014

    Hei du! Har lest dette diktet mange ganger siden du la det ut. Tenkte bare å la deg vite at jeg liker det veldig godt! Synes det er vanskelig å sette fingeren på akkuratt hva det er ved det jeg liker så godt, men det har bare med selve helheten i det, kjenner meg igjen. Synes du skriver veldig godt!
    -Marlene Sabine

    • Torill Blix
      Torill Blix · 15. oktober 2014

      Tusen takk, Marlene Sabine! Det gjør meg glad, for jeg var veldig fornøyd med diktet først, så ombestemte jeg meg litt, men egentlig er jeg glad i det.

      Nyt din dag
      Torill

Legg igjen en kommentar