Klisjé

av den 3. april 2014

Det er en faens klisjé
at den du elsker, lar du gå
du lar han slippe fri
du lar henne fly fritt
fritt svev ut i intet, uten deg

Det er en veldig klisjé
likevel er det slik med klisjeer
at de som regel har rett
de er der for en grunn

Det er en uoverkommelig klisjé
at jeg nå lar deg gå
gå hvor du vil, jeg sier det er det samme for meg
det er greit, jeg er enig
men jeg er ikke det, egentlig
klisjeen har talt
du får fly fritt
luftig svev, og jeg håper du glemmer meg fort

Det er en vondt og grusom klisjé
at jeg nå står på bakken
igjen alene
så jeg snur meg og går
ser ikke tilbake
for da tauer jeg deg bare ned igjen
og ingenting er mer smertefullt enn det

5 kommentarer

  1. Martine louise
    Martine louise · 3. april 2014

    Syns dette var veldig bra skrevet!
    Du skapte et bilde over en situasjon, og jeg likte måten det utviklet seg på. Også det at det vokste og ble større, akkurat som om det gikk mer og mer opp for deg hvor smertefult det egentlig var for deg. Jeg likte at du repeterte ordet «klisjé», og gjorde det til en klisjè i seg selv, men på en positiv måte. Jeg kunne føle det du skrev, og det er noe av det jeg mener er viktig i en god tekst 🙂

    stå på!

    • Torill Blix
      Torill Blix · 4. april 2014

      Oj, takk! Så bra at det ikke ble for mye klisje, bare ved gjentatt bruk av ordet. For klisjeer er viktige! Vi glemmer dem, og gjemmer dem. Skyver dem ned, og tror de gjør oss mindre viktige. Men av og til, av og til, så står de og lyser så sterkt imot oss at de er umulig å overse. Klisjeene tar oss ned på jorda. Det er bare å omfavne dem med en gang.

  2. Martine louise
    Martine louise · 6. april 2014

    Det er helt sant. Vi trenger klisjeer, de er viktige. De former oss, skaper oss, og hjälper oss å skjønne hva som egentlig er viktig. Et veldig viktig tema!

  3. pedro · 8. april 2014

    hei igjen. enig med M.L: veldig mye fine ting her også, og ja! klisjeer er viktige, men de er også problematiske, IKKE fordi de ikke er sanne, men fordi de har blitt forslitte, overbrukt, og dermed har det blitt slik at vi ikke lenger tenker over hva de betyr. jeg er sikker på at den første som fikk hjerte til å rime på smerte var kjempefornøyd, men i dag er rimparet ikke lenger så imponerende, av den grunn at det har blitt gjentatt så ofte. tenk også på ting som: » ravnsvart hår» eller «ildrødt hår». de første gangene man møter på sånne fraser, tenker man wow, det var fint, for ravner er jo svarte, ilden er jo rød. Utfordringen er å prøve å komme opp med sine egne bilder, sitt eget språk. Men jeg liker godt at du er opptatt av klisjeer, hva de gjør og hva de er. det er en god ting! og forresten, til begge to: hvis dere ikke har lest den svenske forfatteren Sara Stridsberg, burde dere sjekke henne ut. hun jobber masse med å gjenbruke/snu oppned/utforske klisjeer. Drømmefakultetet, heter den fines boka hennes.

    p

    • Torill Blix
      Torill Blix · 8. april 2014

      Takk for tips, den skal jeg se etter! Det kjennes urettferdige ovenfor klisjeene selv å la dem svinne, fordi de er mye brukt. Jeg skal forsøke skrive om klisjeer uten å bruke dem. Det skal jeg, og lese Stridsberg, det blir mitt prosjekt!

      Takk
      T.B.

Legg igjen en kommentar