recovery – du er god nok

av den 15. april 2014

Jeg vet du hater denne kroppen. Jeg vet du hater den så mye at du ville heller ville ha skrubbet den ren med vaskemiddel og langt på natt overspisninger isteden for å innrømme til deg selv at du er usikker på deg selv. Men noen ganger er det bedre at du tar deg selv ned fra disse tankene enn å gjøre deg selv mindre bare for å få lårene til å passe mellom hendene dine.

Dette er din kropp, gjemt under lag og lav av hud som like godt kunne ha vært arr fra de tankene og handlingene du har rettet mot den. Men se heller på deg selv som tusenvis av lag med vann som prøver å beskytte det som ligger på bunnen. Ikke la den bli forsøplet av dårlige valg, hold den ren.

Det jeg vet om kjærlighet er at noen ganger så er den rettet så langt vekk fra oss selv slik som solen er fra jorden, men vi må vite at alle de millioner av milene som ligger i mellom er en reise som er verdt å ta, og den jetpack’en du trenger er den sunne vekten og tankemønsteret som du tar på deg.

Så slutt å kutte deg selv inn i mindre og mindre biter, slik som du gjør med maten, bare for å kunne passe inn i de minste plasser, og heller bruk den samme kniven til å skrive ditt navn og friske tanker inn i det som dro deg ned. Gjør forfriskningen din så synlig at de kan se det fra den andre siden av Mars.

Jeg vet du hater denne kroppen. Men du vil aldri finne din selvrespekt i en toalettskål eller i vannet som skyller ned restene av deg. Det snurrende vannet er bare en ide om at tynn er lik pen. Men vennen, du trenger ikke være en tannpirker for å bli sett på som verdifull eller vellykket. For det som er nydelig er en mage full av sanger og solstråler, en mage full av liv og glede at det kan holde en million sommerfugler, og de vil aldri kunne treffe veggene.

Så hold ilden i beina dine tent, og i stede for å tenke på deg selv som aldri god nok, prøv å se gleden i de små glimtene av lys som du finner, og behold de nært deg, for vennen, det er hva livet handler om.

Og jeg vet du hater denne kroppen, men det å la all vekten falle av deg slik som en fugl mister fjær vil ikke gi den kraften til å sveve, men forvandles heller til et par skjøre vinger som prøver sitt hardeste til å lette fra bakken.

Stop med å holde pusten for å holde magen inne for å få deg til å se mindre ut, og slutt å håpe på at du minsker på den måten, for det skjer ikke. Men pust heller ut. Pust ut all hatet, usikkerheten, sinne, sorgen, fortvilelsen. Pust ut nederlaget. Og fortsett å gå til alt er vekke, og det bare er godhet og kjærlighet for deg selv igjen, for det er det vennen min, som du skal lengte etter, ikke et ideale som du tror du trenger for å oppnå å være verdig noe. Du er allerede verdt mer enn de milliarder av stjerne i universet, og du, du skinner klarere enn dem alle.

3 kommentarer

  1. Maria
    Maria · 28. april 2014

    Dette var en fin tekst, med sårhet, skarphet og kjærlighet, for en annen, men kanskje deg selv? Liker hvordan du skriver, du skriver til så mange som kunne hatt godt av å lese dette.

    Hvor godt ville det ikke vært å bare kunne puste for å overleve.

    Maria.

  2. Maria
    Maria · 28. april 2014

    PS: jeg liker gjentagelsen; jeg vet du hater denne kroppen.

  3. pedro · 28. april 2014

    enig med maria i dette. veldig fin tekst som på en god måte etablerer de to det handler om her; den som snakker, den som er på utsiden av problemene og traumene, men likevel aktiv, bekymret, frustrert. Og denne andre: den som er utsatt og sårbar. synes du fint viser spenningene mellom disse to menneskene; på den ene siden bekymring og tristhet og avmakt, på den annen skadethet, det dårlige selvbilde som noe som først er påført av andre

    «Stop med å holde pusten for å holde magen inne for å få deg til å se mindre ut, og slutt å håpe på at du minsker på den måten, for det skjer ikke»

    men også, i forlengelsen, av dette mennesket (og er det ikke sånn? at hvis noen forteller oss at vi er drit, så tror vi på det til slutt?)

    men så:

    «Men pust heller ut. Pust ut all hatet, usikkerheten, sinne, sorgen, fortvilelsen. Pust ut nederlaget.»

    og dette, synes jeg er viktig. for denne pusten, Martine Louise, DET ER SKRIVINGEN.

    alt godt til deg

    p

Legg igjen en kommentar