denne gangen skal det gå bra

av den 15. juni 2014

Sukker på tungen.

Sol på huden.

Favoritt sangen på høyttaler.

Kjøretur til et ukjent sted.

Gitar spill.

Solnedgang i armene dine.

Det er ubeskrivelig vanskelig å forklare hva du gjør med meg, men jeg kan ikke annet enn å sveve sammen med sommerfuglene som du gir meg. Jeg lurer på hvorfor du ikke kom før, men jeg skjønner at det var i dette øyeblikket at jeg trengte deg. Og kanskje det var i dette øyeblikket hvor du trengte meg. Alt jeg vet er at jeg aldri vil gi slipp.

Kyss meg hardere.

Hold meg tettere.

Jeg vet vi alltid får en forvarsel når det kommer en storm, men du slo til som lyn fra åpen himmel, og ønsker at jeg hadde fått vite at det var en storm på gang, men i øyeblikket gjør det meg ikke noe. Regn over meg.

Og jeg vet en kjærlighet som dette ikke kan vare for evig, men vi kan gjøre vårt beste på å holde den i live. Du varmet opp mitt iskalde hjerte, og ingenting annet betyr noe enn deg. Jeg holder på å gå fra vettet, men det går greit. Du vil alltid finne meg igjen og ta meg med tilbake.

4 kommentarer

  1. pedro · 18. juni 2014

    er det sommeren, tro, som får oss til å begynne å skrive lysere tekster? å skrive om lykken og om forelskelsen og om disse lange sommernettene når vi aldri aldri aldri vil sove.

    jeg kan ikke annet enn å sveve sammen med sommerfuglene som du gir meg.

    husker du at vi snakket om klisjeer? her synes jeg du gjør noe nytt med en klisje, det er som om språket ditt strekker seg og sommerfufglene og JEG smelter sammen i et svev, en lykke. veldig fint bilde!

    også her liker jeg hvordan skriften snur opp ned på våre forestillinger (som jeg skrev om Torill Blix´s tekst); i begynnelsen av din tekst er det lyst og lett og harmonisk, før stormen og lyn og regn begynner å dukke opp, men selv disse tunge symbolene er en del av lykkens domene;

    Jeg vet vi alltid får en forvarsel når det kommer en storm, men du slo til som lyn fra åpen himmel, og ønsker at jeg hadde fått vite at det var en storm på gang, men i øyeblikket gjør det meg ikke noe. Regn over meg.

    dette er flott! sånn er det, tenker jeg, å være fullstendig tilstede i en situasjon, ikke bry seg om hva som skjer rundt deg, ikke la alt det ytre prege deg i den sinnssyke lille boblen av eufori og ekstase og glede. for noen netter! for et liv! i natt skal jeg ikke legge meg, jeg skal aldri sove mer!

    alt godt

    p

  2. pedro · 18. juni 2014

    og forresten, det glemte jeg å si: en fantastisk tittel! den peker bakover i tid og gir også teksten et ekstra rom, en ekstra dimensjon. dette er du jo veldig god på Martine, å plassere nok informasjon i tekstene dine til at vi aner at det finnes noe utenfor, og likevel lite nok til at det forblir mystisk og så må leseren dikte sin egen versjon. jepp.

    p

  3. Martine
    Martine · 18. juni 2014

    Hei, og takk for tilbakemedling!

    jeg var veldig usikker på denne teksen egentlig, og holdt på å slette den en gang eller to. Men så tenkte jeg, det er bedre å utforske og bli kjent med det ukjente og uvandte, så jeg lot det stå. Som du har pointert før så skriver jeg for det meste mørke tekster med en dyp mening, og jeg ville prøve å skrive noe litt annerledes. Utfordre meg selv til å gå utenfor komfortsonen. Jeg tror at det ofte er da vi skriver best.

    jeg tenkte nøye over det med sommerfuglene, usikker på om det ble for klisje aktig, men jeg likte setningen så godt. For det er sånn det er. Det er ikke lykken som er i deg, men du som er en del av den lykken. Det ville jeg dra frem. Også det med stormen. Det ble allsidig, men også meningsfylt, følte jeg.

    takk!

  4. pedro · 25. juni 2014

    Hei M

    jeg tror du har helt rett; utforskingen av det ukjente, det fremmede – det er en viktig ting å lære seg, å være nysgjerrig på alt det man ikke er, liksom. det var derfor jeg likte å lese bøker da jeg var ung, husker jeg, for å leve meg inn i andre folk sine liv, andre folk sine tanker. man er selg selv hele tiden i virkelighete. det får faenmeg være nok av og til. og ja! akkurat sånn er det, som du skriver: DU er en del av lykken og ikke omvendt, jeg kunne ikke vært mer enig. noenting (ganske mange, egentlig) er større enn oss. god sommer Martine, håper solen og nettene får deg til å skrive masse fint.

    p

Legg igjen en kommentar