Den der bedritne kjærligheten

av den 5. juni 2014

Jeg bruker mye tid til å tenke på kjærlighet. Jeg forakter kjærlighet, jeg unngår kjærlighet, men så krever jeg plutselig kjærlighet og kjenner livsgnisten suges ut av meg i dét jeg føler meg avvist. Jeg konkluderer med at jeg kanskje ikke ønsker kjærlighet, men jeg trenger det. Meg og kjærlighet er vanskelig å forstå seg på. Jeg liker å være forelsket. Ulykkelig forelskelse gir meg adrenalinkick. Jeg lurer av og til på om han kanskje elsker meg. Jeg håper han gjør det. Håper han gjør det uten å fortelle meg det. Det er sånn jeg gjør det, det er den vakreste følelsen. Det er sånn jeg vil ha det. Vi har et uttrykk for det, på engelsk, som heter «skinny love». Det er mange som har hørt det, mange har sunget det, men det er ikke alle som har forstått betydningen av det. Skinny love er en situasjon hvor to mennesker elsker hverandre eller geniuint liker hverandre. De vet det, men de tør ikke å fortelle hverandre det. I følge ordboken tør de ikke å fortelle det fordi de er sjenerte. Det tror ikke jeg. Jeg tror de har det som meg og han. De liker tilværelsen. De trives med hverandre, og vil ikke ødelegge det ved å innrømme at de elsker hverandre. Det høres traust ut for noen, kanskje til og med idiotisk, men det syns ikke jeg. Skinny love er det fineste i hele verden.

 

Utdrag fra en lengre, uferdig tekst. 

2 kommentarer

  1. Martine
    Martine · 9. juni 2014

    Hei!

    jeg syns teksten din er veldig flytende. Den svever fra settning til setning, og alt passer på bra sammen. Jeg liker at du snakker om kjærligheten som en følelse som ønskes å holdes avstand fra, men også noe som ønskes å bli følt, ønsker å være der, men stille. Ikke så åpenbart. Det syns jeg var veldig fint.
    jeg likte veldig godt denne delen:

    Jeg liker å være forelsket. Ulykkelig forelskelse gir meg adrenalinkick.

    Den er så rå og åpen, og forklarer også situasjonen så bra. Som om det å elske noen på den måten du beskriver, er den beste måten. Kanskje det er fordi vi er redd for å binne oss videre? eller fordi vi føler oss trygg i den situasjonen vi er i.
    Definisjonen din på «skinny love» er også nydelig brukt her, og kan oppfattes på flere måter, noe som jeg syns er veldig bra. Den er så sann, og samtidig noe som vi kan reflektere over.

    Nydelig skrevet!

    M.L

  2. pedro · 9. juni 2014

    hei! liker godt denne teksten, altså, den får meg til å tenke på hva skriving gjør, nemlig å få oss til å se det velkjente med litt fremmede øyne! ofte er det sånn at vi tar sannheter for gitt, at folk og samfunn forteller oss AT SÅNN ER DET! men jeg tror nettopp at skriving er en form for skeptisk praksis, et sted der man kan dyrke tvil og usikkerhet og si NEI når man ikke tror på den versjonen av virkeligheten man får servert. jeg synes du her skriver fint om å finne noe veldig fint på et sted man ikke skulle tro. og jeg kjenner meg igjen! den ulykkelige (gode følelsen) som oppstrå når man gjenkjenner et mørke som også har noe godt og lyst i seg, ikke sant, for det er egentlig kanskje ikke fullbyrdelsen av kjærligheten, men LENGSELEN man vil ha. det som klør, det som pirrer, det som ikke er ditt fordi i det øyeblikket det blir ditt, så forvinner det. veldig fint tenkt og skrevet, denne teksten! en flott liten hverdagsfilosofisk perle!

    p

Legg igjen en kommentar