Soldaten

av den 18. juli 2014

Nok en nattehimmel
i byens mørke gater
vinterglød
du gjør meg svimmel

Du vil redde landet
om det legger seg ned for noen andre
er du der
som du er her nå
og passer på meg
når jeg helst vil gå

Har du ingen andre
er du sikker på
det er med meg du vil danse?

Vi vrimler rundt
langs gaten
på Circa hele natten
du danser
smidig i din grønne kamoskjorte

Men så blir klokken tre
de slår på lysa
alle skjønner det
det er tid
for å nache
du trenger seng i kveld
med meg har du ikke hell

Jeg kjører ikke tanks
så du må sovne ensom
nå snør det verre
enn da vi møttes første gangen

Nok en nattehimmel
i byens lyse gater
sommerglød
øl i Wien
uten meg
ferdig med den grønne kamoskjorten
bort fra meg

men når jeg tenker på deg blir jeg svimmel

1 kommentar

  1. pedro · 28. juli 2014

    hei. veldig fin tekst du har sendt, men jeg lurer faktisk litt på om dette er et dikt eller om det kanskje er et anslag til en lengre fortelling? veldig fine beskrivelser av stemninger og tilstander, og jeg blir i alle fall nysgjerrig på disse to menneskene, og tenker kanskje at det hadde vært enklere å ha skrevet frem deres møte tydeligere i prosa. slik jeg ser det er dette et slags snapshot av et møte mellom to mennesker, en natt, flere netter, en fremmed by, en fremmede nattehimmel. dette kommer frem i diktet, men jeg tror det ennå er mulig å gjøre det klarere, med en større subjektiv kraft; og med det mener jeg: alle har sett en nattehimmel og byens lyse gater i sommergløden, men det subjektive er: HVA ER DET SOM GJØR DIN GATE, DIN HIMMEL, DIN SOMMERGLØD UNIK? det er dette jeg kaller GRAVING. å lete etter noe som skinner sterkere i de bildene vi velger å skrive, undersøke det vi har skrevet. stoppe opp ved bildene vi lager for å se hva de består av.

    alt godt
    p

Legg igjen en kommentar