Strå som venter

av den 19. august 2014

Et strå
 ventet
på vinden
den skulle komme

Med ett
en svak berøring fra sør-vest
strået svaier lett da vinden puster

Storm
 tar seg opp
slenger et strå rundt
knekker
mot mørk jord og dypt vann

Der ligger det på bakken, se
strået smiler
tenker på da vinden lekte på inn og utpust
takker
for tiden som vaiende strå

2 kommentarer

  1. Martine
    Martine · 24. august 2014

    Hei!

    syns flyten i teksten din er veldig bra her, og liker veldig godt hvordan du deler opp diktet ditt. Det kan tolkes på så mange forskjellige måter, og det er noe som er veldig fint med skriving; det å kunne få forskjellige følelser, tanker og syn på det man leser. Veldig bra!

    liker godt det du skriver her også, liker simplisiteten, og samtidig hvor detaljert og åpent det er. Når jeg leser igjennom et par ganger så skjønner jeg bedre og bedre hva det er du vil få frem, og liker veldig godt hvordan du leker med bildet av det å ville bli forelsket, å være forelsket, dramaet i det, og når det er over, men også når du er så takknemlig for den kjærligheten du fikk oppleve. Det var i hvertfall dette jeg fikk ut av teksten din, men det kan jo være helt annerledes fra ditt utgangs punkt var. I hvertfall, veldig bra!

    • Torill Blix
      Torill Blix · 24. august 2014

      Kjære, Martine. Tusen takk for tilbakemelding, ja, det var akkurat det jeg tenkte, det du leste. Forelskelsens faser. Å vente, å bli truffet, bli kastet rundt, og så forlatt alene, men som du skriver, takknemlig. Det er også veldig sant som du sier, at det kan tolkes på mange måter, og det var det jeg forsøkte på også da jeg skrev. En tekst som representerer mange ulike situasjoner og følelser, like mange som antall ganger den leses.
      Men jeg skal fortelle en ting, at du leste akurat det jeg, jeg personlig, puttet i ordene, dro frem vann i mine tårekanaler. Så var det skrevet!
      God søndag
      T

Legg igjen en kommentar