Hei

Hei

av den 23. september 2014

Jeg blei stående og glo.

Nesten helt betatt
Der de stod og lo.
Der normer vart vedtatt.

Jeg følte meg utstøtt.
Ble stående og drømme.
De gav meg et gløtt.
Jeg kjente blodet strømme.

Det tok tid før jeg fattet
De stirret på meg.
Jeg gjemte meg i krattet,
Jeg skulle sagt «hei».

1 kommentar

  1. pedro · 28. september 2014

    hei. kjempefint lite dikt om utsatthet, om hvordan det å befinne seg i utkanten av noe kan føles skjørt og vondt. liker spesielt linjen #der normer var vedtatt» for det sier noe om en type sosial makt, der de som bestemmer oftest er flokken, mens de marginaliserte individet er utenfor. liker også måten diktet er mangetydig, utenfor, men med ett blikk mot det indre, mot ønsket om å bevege seg mot det som skremmer oss mest. veldig fint. tenkte nesten dette kunne ha vært en sangtekst, på grunn av den fine rytmikken i diktet.

    alt godt fra pedro

Legg igjen en kommentar