Utdrag fra prosjekt

av den 10. september 2014

Lesesalen var stille som vinden bare kan være når ingen sier noe
langt nede i molekylene
ble hun dratt ut
da han hostet
tanken på at det ikke hadde vært en drøm
han levde, gikk, pustet, smilte, akkurat
i dette øyeblikket satt han
rett bak henne
stirret på nakkehårene hennes
som reiste seg
hun reiste seg
og gikk

Legg igjen en kommentar