metafysikk

av den 24. oktober 2014

bilsuset stilner, litt, ikke helt

høsten legger seg
over natten

grønt, gult, rødt

trafikklysene forandrer seg
i gatene med vann
som en gang har falt
fra en eldre manns øyekrok

brosteinene bærer avtrykk
fra sko i størrelse førtifem,
vinduene lagrer omriss, konturer,
sitt eget DNA, tenk, så mange ansikter
disse vinduene har sett

hør,

nå er de her igjen

vandrefolket

4 kommentarer

  1. pedro · 30. oktober 2014

    hei og takk for to fine bydikt. synes du er veldig god på å veve sammen flere billedlag;

    trafikklysene forandrer seg
    i gatene med vann
    som en gang har falt
    fra en eldre manns øyekrok

    hvordan byen og mennesket røres sammen i setningene dine fordi det er det som skjer i en by, dersom man fininstiller det poetiske blikket. slutten her er helt fabelaktig:

    tenk, så mange ansikter
    disse vinduene har sett

    hør,

    nå er de i her igjen

    vandrefolket

    igjen vever du sammen (by/mennesket) men her lenker du også sammen forskjellige tider, og på den måten forsøker å bygge ned barrieren mellom nåtid og fortid, mellom liv og død, mellom levende og døde. jeg har alltid likt tekster som gjør det, som er respektfulle – ikke bare mot det som skjer nå, idag – men som også har en forståelse av at alt det som har funnet sted før oss fortsatt finnes; i hukommelsen, i våre fortellinger – eller som her; i vinduer og vegger. flott!

    det andre diktet ditt er også veldig fint (tenker at de passer sammen, selv om det er to forskjellige byer du skriver om. kanskje en idé å lage en by-diktsamling?) her har jeg imidlertid en innvending som du kan tenke litt på om du vil:

    mellom ensomme gatelykter

    denne linjen synes jeg er problematisk fordi jeg her får følelsen av at du (forfatteren) vil gi gatelyktene en egenskap som er forbeholdt levende vesener (dette kalles antropomotrfisering på fint), det vil si: det jeg ser/opplever i diktet er byens tomhet, og når jeg ser for meg gatelyktene ser jeg at de står på mennesketomme steder, men ikke at der er ensomme. jeg ville bare tatt ut ordet ensomme.

    alt godt fra pedro

  2. Liv-Christine Hoem
    Liv-Christine Hoem · 30. oktober 2014

    Hei!

    Tusen hjertelig takk for en utrolig flott tilbakemelding! Jeg setter veldig stor pris på tilbakemeldingene dine, fordi du kommenterer diktene helt ned på detaljnivå, noe som er til stor hjelp og inspirasjon for meg.

    Dette med by/mennesket er noe som går igjen i mange av diktene mine, når jeg tenker etter, og det er alltid noe som har fascinert meg. Spesielt det å gå forbi en blokk midt på natten, og spørre seg: Hva slags historier finnes der inne bak vinduene? Å gå forbi et vilkårlig hus, og tilfeldigvis se noen som sitter der inne sammen med noen venner: Hva snakker de om egentlig? Eller det at noen er ute og kjører midt på natten: Hvor er de på vei hen? Skal de hjem? Skal de ut å reise?

    Det var en utrolig god idé du kom med, når du nevnte en by-diktsamling. Det er faktisk ikke noe jeg har tenkt på før, men det er kanskje akkurat den røde tråden jeg trenger for å kunne binde sammen det hele.

    Når det gjelder linjen du trekker frem, så er jeg faktisk enig i at ordet ensomme burde bli tatt ut. Jeg ser det du påpeker, og du kan nok ha rett i at jeg kanskje ønsket å gi gatelampene denne egenskapen, men i ettertid ser jeg nok at det ikke fungerte helt som jeg trodde. Takk for at du kom med denne innvendingen. Jeg tror jeg skal teste det ut i en ny versjon.

    Nok en gang takk for en så grundig tilbakemelding!

    Liv-Christine

  3. Torill Blix
    Torill Blix · 31. oktober 2014

    Dette synes jeg var et utrolig fint dikt. Jeg gråt nesten, midt i vrimmelen av mennesker på en universitetskafé. Tusen takk. Det fikk meg til å huske gleden over å betrakte en by, uansett hvilken, og faktisk tenke over hva den har sett, hva den har måttet gjennomgå, og alle livene den huser.

    Spesielt synes jeg at oppdelingen av linjene gav hele opplevelsen av å lese diktet en stor ro, noe som passer godt med det metafysiske, og svært filosofiske, temaet. Starten

    bilsuset stilner, litt, ikke helt

    høsten legger seg
    over natten

    legger veldig tydelig stemningen for det som kommer. Bra!

    Jeg stiller meg i kø for en by-diktsamling.

    Nyt dagene
    Torill

  4. Liv-Christine Hoem
    Liv-Christine Hoem · 7. november 2014

    Tusen hjertelig takk for en så flott tilbakemelding, Torill! Det setter jeg stor pris på.

    Ønsker deg en fin helg.

    Liv-Christine

Legg igjen en kommentar