Uten tittel

av den 10. oktober 2014

Hvordan er det mulig, med all din erfaring med ensomheten, å reise deg og bare gå? De har sittet i samme togkupé i to timer da toget stopper på hans holdeplass. Så han reiser seg for å gå, men stopper på vei for å heise sekken over skulderen. De har samme sekk, hun en sort og han en grønn, Kånken. Han ser lenge på henne før han faller brått tilbake i setet. Hun har et tomt uttrykk, omkranset av brunt, tørt hår, ullgenser i samme farge. I to timer har hun ikke sagt et ord, ikke han heller, og nå ber hun ham om å bli. Han kjenner henne ikke.

Hvem er du? Spør han. Hun svarer ikke, bare fortsetter å stirre tomt på ham med armene i kors. Han prøver å smile, ser ut av vinduet. Det snør, desember, store puter av frosset vann faller sakte fra en stjerneklar himmel. Hvem er du? Gjentar han. Svelger, han må av før toget starter igjen, så han tar et nytt grep om sekken, reiser seg. I kupédøren stopper han igjen, snur seg. God jul da, han prøver å virke hyggelig. Når han kommer av toget sekunder etterpå snør det ikke lengre, desember, det snør ikke.

2 kommentarer

  1. pedro · 19. oktober 2014

    hei. takk for en fin tekst! en sånn tekst som man gjerne må lese flere ganger, bare for å oppdage at teksten blir rikere og rikere. jeg liker godt det uavklarte, det episodiske. det er som om du bare hadde klipt ut en liten bit av en større historie. et utsnitt, er vel ordet jeg leter etter; et utsnitt er en rest, et eller annet som tilhører en helhet men som her blir presentert som fragment. veldig fint og effektivt. det gåtefulle er fint balansert med det konkrete; sekken, togsetet, snøen. det er ganske sårt, dette, ganske trist synes jeg, særlig da han ønsker henne god jul på slutten, og hører selv at det ikke er nok, at det ikke holder.

    det eneste jeg vil spørre deg om er noe om denne setningen:

    Hvordan er det mulig, med all din erfaring med ensomheten, å reise deg og bare gå?

    den skiller seg nemlig ut. jeg lurer på hvem det er som snakker her? hele fortellingen er fortalt i 3. person. men her er det et subjekt, altså et JEG som henvender seg til et DU (historiens «han»). men grepet blir ikke videreført og derfor lurer jeg på om den setningen bare kan tas vekk.

    alt godt

    p

    • Torill Blix
      Torill Blix · 19. oktober 2014

      Hei, tusen takk for fin tilbakemelding. Dette var en ekstremt spontan tekst, det er da det blir best. Den setningen er det hun som sier. Burde stått tydeligere ut som en replikk.

      Torill

Legg igjen en kommentar