Natt til andre

av den 5. november 2014

Jeg teller pusten hans i timene jeg ikke får sove, i den tiden jeg har igjen med han før jeg må gå. Øyelokkene flagrer lett og utpusten blir dypere når han drømmer, og jeg retter på de ville hårstråene hans som vil alt annet enn å ligge på plass. Jeg glir fingrene langs hodebunnen, styrker over han, et spørsmål jeg alltid blir bedt. Han puster tyngre når jeg når nakken, og vrir seg lett i den smale sengen. Han har tullet seg inn i hele dynen, så jeg har kun luften til å omfavne meg. Men det går bra. Jeg trenger ingenting rundt meg for å holde varmen når jeg får varme nok fra ham. Han ligger der så uvitende om hvor langt ute av min dybde jeg er, og hvor lite det gjør meg. Jeg kunne ha vært forsvunnet, og fremdeles føle meg helt tilstede i hans nærvær.
Han snur på seg, mot meg, og jeg setter meg opp så hodet hans finner gropen i mellomlivet mitt, hvor han alltid legger seg når han er trøtt. Jeg fortsetter å la fingrene stryke over han, over hud og muskler og hår, og Gud som jeg elsker han.

3 kommentarer

  1. christinesyre
    christinesyre · 7. november 2014

    Denne teksten kjente jeg meg utrolig godt igjen i. Jeg så for meg noen i et langdistanseforhold, når jeg leste «i den tiden jeg har igjen med han før jeg må gå». For meg er denne teksten veldig beskrivende, den legger ord på de små, men beste detaljene med et forhold og med å elske noen. Og kanskje en liten beskrivelse på forskjellen mellom å sove med noen, og å ligge med noen; som er en vanlig assosiasjon med å sove i samme seng.

    Jeg får liksom en varm følelse av trygghet når jeg leser teksten. Han sover, hun er våken, ingen dialog, men allikevel ser man for seg at det er god kjærlighet mellom disse to. Jeg levde meg i hvertfall helt inn i det!

    Klem,
    Christine

  2. Martine Skulstad
    Martine Skulstad · 7. november 2014

    Takk!
    Det jeg prøvde å få frem med denne teksten var den intimiteten som det er i et forhold, den som kanskje ikke blir snakket så mye om, og som blir skyggelagt av det å være seksuelt intim med partneren, så jeg er veldig glad for at du la merke til det. Jeg ville og legge frem en enkel setting som ikke har en «stor betydning», men som likevel er viktig og kjærlig. Det er i hvertfall disse øyeblikkene jeg setter pris på å lese om og å oppleve. Det gjør at nærheten blir mye sterkere.
    Jeg er glad for at du fikk den opplevelsen av teksten!

    klem, Martine

  3. pedro · 12. november 2014

    hei der.

    enig i det som er blitt sagt; teksten åpner ikke bare opp for seksuell/erotisk nærhet, men for en sjelelig kobling også; det å kunne være med et annet menneske inn i de innerste, mest private rommene (både billedlige og konkrete). synes du er flink til å få frem motsetninger som (på motsetningsfylt vis!) ikke er det;

    Han ligger der så uvitende om hvor langt ute av min dybde jeg er, og hvor lite det gjør meg. Jeg kunne ha vært forsvunnet, og fremdeles føle meg helt tilstede i hans nærvær.

    her= utenforskapet plager henne ikke, forsvinningen oppløser seg selv i nærvær.

    det er knallfint!

    alt godt herfra

    p

Legg igjen en kommentar