Uten tittel 2

av den 10. november 2014

Tre tomme stoler på et lappeteppe
av fargesirklens oransjtoner
mellom en søylegang av høstkledde trær
i en hage i Paris, og en mørk mannsskikkelse
i skyggene, som kommer gående, tilfeldig,

kanskje

skal han møte en ung kvinne
på l’atelier ved Champs-Élysées
innerst i hjertet av the city of light

eller kanskje

skal han hjem
til en tom leilighet
med arr i veggene

og ett ekko

2 kommentarer

  1. christinesyre
    christinesyre · 15. november 2014

    Veldig fint. Du er en veldig dyktig diktskriver, og jeg ser at byskildringer er noe som går igjen og jeg liker hvordan skildringene dine fremstår. I dette diktet ser jeg for meg at jeg sitter og ser en film. Og i filmer er det jo ofte slik at man treffer noen, forelsker seg, på et klisjé sted som i Paris, i hjertet av Paris til og med. Men man ser sjelden den brutale virkeligheten som er for mange, at man bor alene og kanskje forlatt, i en tom leilighet uten andre stemmer eller skritt enn sine egne. Overgangen fra den gode følelsen i gatene i Paris, til kontrasten i den tomme leiligheten traff meg veldig!

    Klem
    Christine

  2. Liv-Christine Hoem
    Liv-Christine Hoem · 17. november 2014

    Tusen takk for den flotte tilbakemeldingen, Christine!

Legg igjen en kommentar