Logikken i det ulogiske

av den 19. januar 2015

«Du ba meg jo ganske direkte om å gå.»

Selvfølgelig gjorde jeg det.

Det er jo min måte å trygle noen om å bli.

2 kommentarer

  1. MLS
    MLS · 20. januar 2015

    Hei!
    syns dette var veldig fint å lese. Selv om det bare var på tre setninger, så skaper det fortsatt et stort og åpent bilde mellom disse to menneskene som er i teksten. Det kan være et forhold mellom hvem som helst, et kjærestepar, søsken, foreldre og barn, venner. Alt. Og det er noe av det jeg syns var så fint med denne teksten. Den var enkel, men så dyp for den som leser den.
    Jeg likte også at det personen sier er akkurat det motsatte av det de mener, men samtidig så er det ikke det. Det viser at forholdet mellom dem er så sterkt at den som får høre det burde kunne lese mellom linjene på ordene. Og det er vel veldig sånn vi er også, vi sier en ting men mener egentlig det helt motsatte. Veldig bra!!

    klem, Martine

  2. pedro · 21. januar 2015

    hei! så fint lest Martine! er helt enig med at det er tvetydigheten som er fin her; setningene gir oss bare en bit av en historie og vi som leser den må skape resten. ikke minst retter teksten søkelyset på det at ting – i verden, i hverdagen, i relasjoner – ikke er entydige og enkle: det å lese betyr også å lese gester og måter å si ting på, ikke bare ordenes innhold.

    alt godt fra pedro

Legg igjen en kommentar