Everything I have always wanted to be

av den 25. mars 2015

I walk through the graveyard
towards my grandmother’s grave,
remembering her outlived, wrinkled hands
in mine, while sitting on her lap, trying
not to forget this moment, as it is
one of the dearest memories I have
with her, only five years, I have
almost forgotten:

84 years old, lying in bed
at the hospital, with hoses
everywhere, thinking about
her long-lived life

being brave, her being everything
I have always wanted to be:
the girl who outlives them all,
the girl who will always win
the hard battles in life,
getting through struggles,

still being iron

 

1 kommentar

  1. MLS
    MLS · 5. april 2015

    Hei!

    veldig rørende tekst! Jeg får et veldig fint bilde når jeg leser dette, og tenker selv tilbake til når det var min egen bestemor som la der på sykehuset, klar til å bli hentet hjem. Jeg ser det er et veldig sterkt og kjærlig forhold her mellom personene, hvor bestemoren alltid var den sterke, gode, den som gjorde alt. Og jeg-personen som ser så opp til henne og vil nesten bli som henne. Og når rollene byttes om på, og det er jeg-personen som er den sterke av de, og bestemoren er den som ligger der med ledningene i sykesengen. Det er et veldig fint bilde, samtidig som det så klart er trist også, men på en god måte, om du skjønner? Når jeg leser at hun hadde et liv hun ville ha og ville leve, så blir det ikke like trist, fordi hun opplevde det hun ønsket.
    Det er en veldig lett tekst, men samtidig med mye dybde i seg, som gjør at vi kon tolke det på mange forskjellige måter, og som gjør at vi kan selv leve oss inn i settingen. Veldig fint!

    klem, Martine

Legg igjen en kommentar