Regndans

av den 11. mars 2015

hun sto foran vinduet

en dag, sa hun

en dag skal jeg fly

 

jeg flirte litt

fly?

mennesker kan da ikke fly

 

joda, sa hun

bare vent og se

 

og riktignok

 

en dag da det regnet som verst

sprang hun ut i ankellangt gress

 

der danset hun barføtt

med lette steg

svevde gjennom regnet

uten å røre bakken

3 kommentarer

  1. MLS
    MLS · 11. mars 2015

    Hei, og takk for fin tekst!

    når jeg leste dette første gangen, så tenkte jeg på lykke. Det var det bilde som kom i hodet mitt når jeg leste at hun «danset barfott med lette steg, svede gjennom regnet, uten å røre bakken». Jeg tenkte først når jeg begynte å lese at dette kom til å bli trist, dette kom til å bli som når et menneske prøver å fly, men ikke helt har oppdaget vingene sine, og det ender galt. Mens her, her føles det som om denne personenen har funnet sine vinger, og klarer å sveve med de, og å ha det fint med seg selv, selv i regnet, som ofte er et symbol på noe tungt og vanskelig.

    Jeg likte veldig godt hvordan du bygde opp diktet, hvor det ikke var sagt mye, men nok til at leseren kunne få et bilde av situasjonen og hvordan det hele så ut. Og jeg fikk følelsen igjen fra når jeg var 5 år gammel og løp igjennom gaten med søsteren min og resten av nabojentene, hvor vi lo og løp og kjente ingen frykt eller fare. Dette diktet vil jeg huske lenge, nettopp på grunn av den følelsen jeg fikk av det, og det er GOD skriving når du får det til. Veldig bra!

    klem, Martine

  2. pedro · 12. mars 2015

    enig med MLS; kjempefint dikt! jeg ble ganske så betatt av grunnsituasjonen i diktet- forholdet mellom JEG og HUN, som jeg først leste som et vennskap, kanskje, eller en familiær relasjon, før jeg leste diktet om igjen og tenkte at dette også kunne leses som et forhold mellom to sider av det samme JEG-et: hvordan et vesen snakker til seg selv på tvers av tiden, hvordan det husker sine egne lovnader og drømmer og hvordan man en dag nettopp gjennomfører det – et svev på tross av regnet og på tross av det tilsynelatende umulige ønsket. veldig flott!

    p

  3. Adelheid · 12. mars 2015

    Tusen takk for de fine tilbakemeldingene. Det er veldig morsomt å høre skrivingen sin tolket av noen andre, det gir det liksom enda en dimensjon. Så hyggelig at dere likte det.

Legg igjen en kommentar