Delirium

av den 12. juni 2015

[til HL, for å ha hatt tålmodighet]

Orket ikke virkeligheten så jeg flyttet to mil vest for den
Heldigvis er det

solsikker     her

 

skulle ønske jeg kunne være

 

   akkurat som
                                        Solsikkene
                       vakker og stillferdig

Men det eneste jeg kan gjøre er å
stenge alle skyggene (inne i hodet mitt) inne under min egen
        kroppsvekt
       slik at det ikke skal skygge for

    Solsikkene

 Forsøker å gi dem vann    Forsøker å holde dem i live     (spesielt når hjernen min gjør så vondt som nå)

Alt blir et blast krakelert dårlig bilde på virkeligheten
Kan ikke skrive solsikkene vakre nok

Blåmerker

                           blåmerker over alt

Livet mitt er blitt

                   efemerisk

(og snart er det ingen som kan vanne solsikkene lenger)

4 kommentarer

  1. MLS
    MLS · 15. juni 2015

    Hei hei!

    Igjen så blir jeg fasinert av skrivemåten din og hvordan du legger det opp og hvordan du besjeler gjenstander og abstrakte ting. At du gir dem en dypere mening.
    Når jeg ser hvordan du skriver begynner jeg å lure på om det er slik det ser ut i hodet ditt når teksten kommer til deg. At setninger kommer fra forskjellige sider og vinkler og jobber sammen for å skape noe. Eller om dette er et virkemiddell du er bevisst (eller ubevisst) om at du bruker? Veldig nysgjerrig på det!

    klem, Martine

    • andmeg · 15. juni 2015

      Hei igjen!
      Tusen, tusen takk, det er så ekstremt hyggelig og fint å høre!
      For å svare på spørsmålet ditt: tekstene jeg skriver er som regel skrevet over veldig lang tid, fordi arbeidsmetoden min ganske enkelt går ut på å «samle på» fine ord og setninger som plutselig dukker opp inne i hodet mitt. Etter å ha samlet en god del slikt, pleier jeg å lese gjennom mye av det, til jeg plutselig finner det rette notatet og klarer å bygge det ut til en hel tekst. Jeg pleier ganske ofte å sette sammen, eller hente videre inspirasjon fra, de andre notatene jeg har lagret.
      Håper dette ga en viss klarhet i hva som foregår inne i hodet mitt, til tross for at jeg ikke egentlig alltid er helt sikker på det selv heller.
      Hilsen Andrine

  2. MLS
    MLS · 19. juni 2015

    Det er ofte slikt at vi ikke helt vet hva som foregår i hodet, når vi skriver eller ellers, så det å gjøre oss litt bevisst på det blir litt spesielt, og vi ser et mønster vi følger. Jeg skriver for eksempel ned masse notater av setninger, ord eller settinger jeg vil bygge videre på, og finner de så frem igjen når jeg har tid og prøver å pusle de sammen. Andre ganger går det helt naturlig å skrive en hel tekst på 5 minutter. Så hos meg er det veldig forskjellig.
    men utrolig gøy å høre hvordan det bygges opp hos deg! liker veldig godt måten du gjør det på, og ser at det er veldig gjennomtenkt og fint bygget opp. Så forsett med det, men kanskje prøv å gå litt utenfor ditt eget mønster, og se hva som skjer. Kanskje det overrasker deg hva som skjer da?

    klem, Martine

    • andmeg · 20. juni 2015

      Alt dette er utrolig interessant og ekstremt fascinerende.
      Jeg har faktisk skrevet en hel tekst, slik du referer til, men bare én gang. Andre ganger hvor jeg har forsøkt det samme, er deg blitt heller mislykket(helt seriøst, sånn man våkner av midt på natten, ekstremt stresset i villfarelse over å ha prestert å skrive noe så latterlig). Et annet poeng som kan være verdt å få med i min skriveprosess, må være at jeg aldri bare godtar en tekst. Jeg behandler den alltid som om det var et utkast – selv de som på sett og vis kan regnes som ferdigskrevne. Det er alltid rom før forbedringer, enten det er i form av hele setninger, oppbygging, setningsoppbygging, eller noe så trivielt som enkeltord. Det er ytterst sjelden jeg kan lese gjennom noe jeg har skrevet før en liten stund siden, uten å redigere noe som helst.
      Takk før tipset!
      Hilsen Andrine

Legg igjen en kommentar