Eksplosiv

av den 26. juni 2015

Hvordan ville det føles å eksplodere, ikke som i et raserianfall, selv om vi gjerne kaller det å eksplodere, men som en bombe
Ville det føles som noe i det hele tatt, altså i det øyeblikket man rives fra hverandre, er man allerede død, eller er man i ferd med å dø da
Man bør kjenne noe, det ville vært logisk, men når man rives fra hverandre dør man og rekker man egentlig å kjenne noe før man dør, siden det skjer så forferdelig fort mener jeg
Er å eksplodere som å dø uten å vite om det

/Dersom jeg var eksplosiv ville jeg sprengt meg selv i luften uten å nøle/

2 kommentarer

  1. MLS
    MLS · 2. juli 2015

    Hei!

    merker dette er en veldig tenktene og nesten diksuterende tekst, hvor du veier mye frem og tilbake på hva som er logisk eller ikke, hva som kan være sant eller ikke. Det får en til å tenke også litt over hva som egentlig er denne realiteten ved en eksplosjon, og jeg selv ser for meg selvmordsbomerne nede i Pakistan og rundt om der, hvor dette skjer jevnlig. Hvordan føles det mon tro? Kommer nok til å sitte og gruble litt på dette jeg og nå 😉
    Men en veldig fin tekst som får frem de elementene det gjør, og som får tankeprosessen til å surre litt!

    klem, Martine

  2. pedro · 3. juli 2015

    hei. dette er sterkt tekst! åpenbart fordi den minner oss om at denne typen handlinger – sånn Martine nevner – skjer til stadighet i vår fucked-up-verden. dette er et bilde på vår samtid; folk som sprenger seg i luften, av religiøse grunner, av fortvilelse, av idioti, av aet forvaklet verdenssyn – det spiller nesten ingen rolle i denne teksten, som heller går tettere inn på spørsmålet og undreingen: hvordan føles det? hva skjer? og siste setning er nydelig synes jeg; den signaliserer også at dette spørsmålet kan brukes på Døden, sånn generelt:

    Er å eksplodere som å dø uten å vite om det

    det er flott!

    fortsett å poste tekster!!

    p

Legg igjen en kommentar