Mørke

av den 14. august 2015

Den kjem sånn utan vidare.
Som ureina luft i naturlandskap.
Fyst er det berre litt,
Så blir den altomfattande og tung.
Nesten umulig å bli kvitt.

2 kommentarer

  1. pedro · 16. august 2015

    hei.

    det fine med dette diktet er at det kan handle om mange ting, om mørke som fravær av lys (f.eks en ettermiddag), men også om en annen type mørke, en sinnsstemning, en følelse, en drepresjon. Og det som slår meg er at hvir man velger å lese MØRKET som et bilde, som en metafor, så begynner man også å lese ALLE ANDRE ORDENE som metaforiske størrelser, som mulige avbildninger.

    jeg husker jeg engang da jeg var ungdom leste denne setningen:

    skoene bærer mennesket

    det leste jeg en helt uskyldig dag, og kan ennå gjøre rede for hvorfor dette bildet gjorde inntrykk: Fordi det er en reversering, fordi det sier noe om at blikket kan rettes annerledes mot noe så hverdagslig som sko og mennesker. Fordi skoene ikke bare er sko, men også andre ting, som beskyttelse, som noe som bringer oss fremover, skoene her er skritt og skritt er tid og tid er liv men også død.

    Det er dette som bærer mennesket, som jo heller ikke BARE er menneske, men også noe annet enn menneske.

    takk for fint dikt!

    håper du fortsetter å sende inn tekster!

    p

  2. MLS
    MLS · 27. august 2015

    Veldig enig i det Pedro sier her! Det er noe spesielt med ting som du leser og som gjør inntrykk, men som du ikke helt vet hvorfor. Dette kan bety så mangt og være en beskrivelse og et bilde på så uendelig mye, og kan være individuelt hvordan det kommer frem til forskjellige mennesker. Jeg ser i taggene at dette diktet går mer på det mentale, på det mørket som faller over ens tanker og følelser og liv, og som tar tak rundt en, og når jeg da leser diktet igjen så ser jeg det bilde for meg, hvor dette mørket tar over hele mennesker og sluker det, helt uten at vi merker at det kommer før det plutselig er for sent.
    Veldig fint skrevet !

    klem, Martine

Legg igjen en kommentar