10 grunner hvorfor jeg hater kjærlighet

av den 1. september 2015

 

  1. Jeg hater kjærlighet fordi du absolutt skulle sove på den høyre siden av sengen, og alltid skulle ligge innerst i sofaen, men visste så godt at jeg trengte hele sengen for meg selv for å sove, men lot deg ligge godt og komfortablet på din høyre side, med meg i armene dine. Jeg fikk aldri sove når vi var sammen.
  2. Jeg hater kjærlighet fordi hver gang jeg var litt lengre enn armavstand fra deg ble du usikker på hva mine intensjoner og handlinger var, og brukte så mye tid på å diskutere dette med meg i stede for å stole på de ordene jeg sa. De var alltid sannheten, og mine intensjoner var alltid å komme hjem igjen til deg.
  3. Jeg hater kjærlighet fordi jeg aldri fikk bestemme helt hva vi skulle gjøre, se, gå, hvem vi skulle møte, og om jeg gjorde hadde du alltid noe å si på det eller klage eller hadde en bemerkning å komme med. Jeg følte aldri at det var akseptert det jeg ville gjøre, og lot deg derfor følge og jeg bare fulgte etter i dine spor.
  4. Jeg hater kjærlighet fordi den aldri strømmer likt begge veier, det er alltid mer på den ene siden enn den andre, og det føltes alltid ut som at min strøm var så mye større enn din, og du bare lot det være sånn. Du ga så sjeldent noe at jeg lurte på om det i det hele tatt var ment at et forhold skulle gi fra begge sider.
  5. Jeg hater kjærlighet fordi selv om du aldri viste meg at du brydde deg eller elsket meg eller ville tilbringe tid, så var du fremdeles så eiersyk at jeg ikke kunne gå ut  ytterdøren min uten å gi deg beskjed, og det var kun når jeg var sur på deg at du viste noe form for lidenskap. Jeg var bundet fast med en lenke som var smidd av dine forventninger til meg, og lenken ble tyngre og tykkere for hver dag som gikk.
  6. Jeg hater kjærlighet fordi du ødela alt av sosiale medier for meg, og hver gang jeg hører en lyd fra facebook, kik, snapchat eller bare en vanlig melding så er det du som popper opp i tankene mine, selv etter all denne tiden. Du har også ødelagt favoritt sjokoladen min for meg. Fuck deg.
  7. Jeg hater kjærlighet fordi vi la mening i små, meningsløse ting. Ting som jeg nå ikke kan se på uten å tenke på deg og dens mening, og bare det får meg til å ville spy. Jeg hater at ting måtte få en større mening enn det de allerede hadde. Du ødela virkelig favoritt sjokoladen min for meg.
  8. Jeg hater kjærlighet fordi jeg brukte timer og timer hver dag på å se for meg fremtiden vår, først sammen og så med tiden hver for oss, slik jeg følte det var best. Men jeg elsket deg for mye til å innrømme for meg selv at hver for oss var være det beste. Jeg klynget så fast til at det kunne vare at jeg til slutt ødela meg selv og alle forventnigner for alle fremtidige fremtidsplaner med andre elskere.
  9. jeg hater kjærlighet fordi hver gang en ny gutt ser min vei tenker jeg kun på alle de tingene du gjorde og som sa var galt med meg, og som jeg igjen må la en ny lære. Jeg må igjen fortelle om brannsår og arr og meningen bak tatoveringene mine. Jeg må igjen dele tankene mine om jul og hvordan høsten er min favorittårstid og hvordan jeg hater liste pop. Jeg hater at jeg alltid må begynne på nytt når kjærligheten går galt.
  10. jeg hater kjærligheten fordi den alltid går galt, og den alltid lar meg sitte alene i et hjørne og sutre over hvordan det gikk skeis igjen. Og jeg hater kjærligheten fordi den er så sykt avhengighetsskapende og jeg aldri kan få nok. Jeg hater kjærlighet fordi den gir meg alt det beste og  det beste i meg. Igjen og igjen.

1 kommentar

  1. pedro · 15. september 2015

    hei!

    dette må jeg si var en snodig, modig og lidenskapelig tekst! Likte godt formen du hadde valgt: at den er skrevet som en liste får meg til å tenke på et slags forvaklet lovtavle, en parodi. Det er også befriende å lese noe som har en sånn kraftig irritasjon som utgangspunkt. det er veldig gjenkjennelig og sterkt; jeg tror vi alle har opplevd denne siden av kjærligheten som du her skriver frem. for bare noen minutter siden gikk jeg tur med hunden og hørte den gamle Echo And The Bunnymen-sangen The Back of Love, der vokalisten synger: When you say love, do you mean the back of love? Språklig sett synes jeg du balanserer fint mellom et ganske nøkternt språk, et litt mer forbanna språk og et poetisk språk, f.eks

    Jeg var bundet fast med en lenke som var smidd av dine forventninger til meg, og lenken ble tyngre og tykkere for hver dag som gikk.

    her synes jeg du etablerer et bilde og utvikler det fint, det gir teksten også et billedlig nivå som gjør den mer dynamisk og spennende. Dessuten vil jeg peke på den aller fineste setningen, det som på en måte oppsummerer mye av denne sorgen, dette raseriet som preger punktene.

    Jeg må igjen fortelle om brannsår og arr og meningen bak tatoveringene mine. Jeg må igjen dele tankene mine om jul og hvordan høsten er min favorittårstid og hvordan jeg hater liste pop. Jeg hater at jeg alltid må begynne på nytt når kjærligheten går galt.

    dette er så fint! her sammenfatter du også det sørrgelige ved å tenke fremover, det at man hver gang man går inn i kjærligheten, så må man ikke bare forplikte seg, men også gi av seg selv, utsette seg selv og ta sjansen på at det også neste gang går rett til helvete. kjempefint!

    alt godt fra p

Legg igjen en kommentar