De vi var

av den 31. oktober 2015

Hun ser på meg

Jeg ser på hennes venstre skulder

For jeg er redd alt det mørke i de blå øynene

vil drukne meg

 

En fugl letter fra et tre

En bilmotor starter

Et barn roper

Et tre faller

En verden eksploderer

og går til grunne

Men jeg vet det ikke

 

For jeg har sett opp likevel

og forsvunnet i mørkeblått.

1 kommentar

  1. pedro · 9. november 2015

    hei. takk for fint dikt. det første jeg legger merke til her er hvordan du på en fin måte blander sammen bokstavelighet og billedlighet på, som f.eks her:

    En fugl letter fra et tre

    En bilmotor starter

    Et barn roper

    Et tre faller

    En verden eksploderer

    og går til grunne

    Men jeg vet det ikke

    alt frem til «En verden eksploderer» er ganske konkret; fugl, tre, barn, men så blir det metaforisk, billedlig, og da stiller vi oss også spm om de forrige bildene kan ha et snev av metaforer i seg, noe som gjør diktet rikere, og som bindes flott sammen av diktets åpning- og sluttbilde: de mørkeblå, det havaktige, hennes øynes dyp, det farlige og forlokkende ved det ukjente, det risikable. kjempefint dikt! fortsett gjerne å sende inn tekster!

    alt godt fra pedro

Legg igjen en kommentar