Memoar og bekymringsmelding

av den 6. november 2015

«Kunne du tenke deg å prøve analsex?» spurte han. Han så påtatt nonchalant ut. Jeg var 18 år, med en gjennomsnittlig 14-årings sexerfaring. Likevel følte jeg meg seksuelt moden. Jeg hadde sett porno, og hatt orgasme. Noen ganger flere orgasmer etter hverandre. En gang våknet jeg til og med av at jeg kom. Jeg googlet det da jeg våknet, og det er visst slikt som kan skje.
«Analsex?» spurte jeg. Hørtes kanskje litt mer forvirret ut enn jeg var. Dog, jeg var overrasket over spørsmålet. Han hevet og senket øyebrynene fort én gang. Så avventende på meg.
«Nei … Nei, æsj, fy faen!» Jeg sa det fordi jeg tenkte det. Æsj. Jeg kjente ingen som hadde hatt analsex. Ikke som jeg visste i hvert fall. Og de få gangene jeg og venninnene mine hadde pratet om det, var alle enige om at det hørtes forferdelig ekkelt ut. Og at det aller meste var greit å prøve i sengen, men ikke det. Ikke rumpehullet.
«Du da?» Sa jeg ganske fort etterpå. Han hadde hatt to kjærester før meg. Dette syntes jeg var rart egentlig, for han var ikke kjekk. Ikke objektivt kjekk, i alle fall. Og ikke var han særlig karismatisk heller. Men han hadde hatt to kjærester, og sikkert hatt sex flere ganger enn han kunne huske. Selv om, han kunne vært typen som skrev dagbok og holdt tellingen … Men jeg tror egentlig at alle, til og med innadvendte utysker, som har hatt sex nok ganger, til slutt oppnår en slags følelse av seksuell harmoni. Og derfor slutter å bry seg om antallet. Uansett hvor bra eller dårlig sexen er, så har de hatt sex. Flere ganger. Kanskje de innadvendte utyskene oppnår denne følelsen mer enn andre, for den saks skyld.
«Nei, nei. Ikke … nei.» Han ristet på hodet samtidig. Min første tanke var at dette var jo flott. Ingen analsex på oss. Og slik ble det også.

Senere har jeg tenkt at selvfølgelig ville han ha analsex! For en dust jeg var som så rosa sommerfugler fly rundt oss i vår enighet om hvor ekkelt og feil analsex er. Nå er jeg eldre, og har fortsatt ikke hatt analsex. Men blant det mannlige kjønn tror jeg ikke at jeg kjenner noen som ikke vil ha analsex. Noen ganger slår det meg at det egentlig er alt de vil. Ingen vil ha vanlig sex lenger. De vil kjøpe glidemiddel med jordbærsmak, og det med formål! De vil snu deg rundt i sengen, dytte trynet ditt i puten, lugge deg i håret til du klynker, og rett og slett kjøre pikken inn i endetarmen din. Det er det samme om du finner dem på tinder eller gjennom en venn; de vil alle leke doktor og bruke sitt praktfulle klystér for å fikse alle dine (sine?) problemer.

I grunnen gjør dette meg lei. Og usikker. Jeg er jo villig til å prøve ting … Jeg ligger ikke bare der som et slakt. Jeg har ikke penisskrekk! Men hvorfor vil jeg ikke ha analsex da? Hvorfor synes jeg fortsatt at det høres ekkelt ut? Og vondt, ikke minst! «Man må gjøre det riktig. Masse glidemiddel! Og gjerne en buttplugg først for å bli vant til å ha noe der.» Jeg har prøvd. Og jeg gjenopplever avslutningen på en tidagers forstoppelse hver gang. Misforstå meg rett – det var jo så klart litt digg, men også fullt av bæsj. Supermasse bæsj som forsvant fra tarmene mine. Er det sexy? Har jeg gått glipp av noe som resten av samfunnet fikk med seg? Eller er jeg kanskje det eneste levende mennesket som noensinne har fått klystér? Det eneste mennesket som har opplevd dette ubehaget i hele tarmsystemet, som følge av et rør opp i rumpen. Finnes det et G-punkt der inne, skylte grønnsåpen i hvert fall rett forbi mitt. Kanskje det bare er meg og nonnene som har fått satt klystér før … Og kanskje det er derfor de har blitt nonner – for å slippe fri fra presset om analsex. Dog, jeg er ganske sikker på at min mor har snakket om klystér før. Men sant, de tilhører en annen generasjon. Mennene i den generasjonen har sikkert ikke sett Kim Kardashians sexfilm, eller Nicki Minaj sin Anaconda-musikkvideo. Mor og hennes venninner er frie på en måte de ikke aner engang!

Er mine to alternativer virkelig å finne meg en 60-åring, eller å leve alene?

Jeg ser for meg at ungdommer tagger ned huset mitt, skriver «jomfru» og «loser». Eller kanskje til og med «fittekjerring», i bokstavelig forstand.

Legg igjen en kommentar