Snowflake Angel in a Coffee Shop

av den 21. november 2015

Lately, no one seems to find me

I’ve been walking across my mind

Travling around without making a sound

Delighted by the warmth of silence

This is my soft asylum

..

Blue coloured mountains

That’s where I hide

In these blue coloured mountains

is where I’ll hide

I fly towards the wasteland

Afraid and alone

when I fly towards the wasteland

In my mind I am shown

..

Drowning my sorrows in empty space,

Each night I was letting myself go to waste

Breakthrough and erase, unreasonable doubt

I can’t see your face and that’s when I’ll shout

Crying out your name

Howling with the pain

I am lost and I think that everyone’s insane

..

Lately, no one seemd to find me

Crowded streets and a coffee shop

I saw her snowflake hair and so my heartbeat stopped

At the end of the street there’s a coffee shop

I take a look inside, these dark ocean eyes

This little angel is crystallized

and then you flattered me with this innocent smile

..

Dearest angel in the window

Drag me out of these lonesome shadows

I’ve been lost and found

yet everyone’s insane

..

May I find you again sometime

If you promise me to look around

It’s such a strange love for me to conceive of

I guess catching feelings is a no

Cause you don’t even know

my insignificant, little, dumb name

and it seems like everyone’s just insane

it’s true

everyone’s insane, except you

1 kommentar

  1. pedro · 4. desember 2015

    hei. det jeg liker med tekstene dine er at de inneholder en vilje til å usti de helt store ordene og bildene, som f.eks

    Drowning my sorrows in empty space,

    Each night I was letting myself go to waste

    Breakthrough and erase, unreasonable doubt

    her synes jeg du vil billedliggjøre en menneskelig erfaring (ensomhet, tvil) og det gjør du ved å bruke velkjente metaforer; drukne sine sorger, f.eks, er jo en velkjent talemåte og et vanlig bilde på det å drikke når man er ulykkelig – og du utvider bildet ved å peke på HVOR denne drukningen skal foregå, nemlig i et tomt rom (empty space) – og at det er en gjentagende gest (each night..). store ord, men jeg tror de funker, spesielt i musikalsk sammenheng kan dette være ganske kraftfullt.

    samtidig er denne teksten også ganske enkel; fascinasjon, bejær og ensomheten blir fint protrettert, synes jeg, og dette bildet av denne jenta i kaffesjappa blir veldig tydelig og sterk.

    kjekt å se at du skriver såpass mye her inne! og som sagt; gleder meg til å høre noen av tekstene med musikk.

    alt godt fra p

Legg igjen en kommentar