The great eagle

av den 31. januar 2016

The great eagle never landed

Lost in thoughts as the napalm ignite the skies

I’ve seen things you people would not belive

Memory fades, obscured by insanity’s glooming daze

The end of tomorrow would once again arrive to late

I will not forgive, I can not forget

The great eagle whom never landed

Spread your wings, I am bound within

..

A great eagle never landed

Floating on a monstrous story

Accelerating towards the vulgar, 

territorial ground of the subconscious mind

I’ve seen things you people would not belive

Watch the snake as it wriggles in pain,

for this world is so inhumane

please, please indigo children

We are all the same

All our men and all our women

please, please indigo children

 The great eagle refuse to land

I et øyeblikks stillhet

av den 31. januar 2016

Jeg er ute på kanten

Ute fra kaos, men for alltid midt i stormen

I et øyeblikks stillhet, kan jeg se en drøm hvor det ellers bare finnes smerte

Bladet fryser fast i huden

Fortrolig lukkes mine øyne

I et øyeblikks stillhet, står jeg rolig mellom drømmer og smerte

I et øyeblikks stillhet, minnes jeg en verden jeg så gjerne vil glemme

Jeg forsvinner inn bak månen, før jeg vekkes av en stemme

..

Slik en desperat flukt

fra en ufullkommen historie

Slik en tragedie at ingen her kan forstå

Jeg er heldig, men kan angre på dager som går

Et øyeblikks stillhet, et hjerte som slår

 End denne lidelse, forsvinn i det fjerne

..

I et øyeblikks stillhet, urørlig mellom drømmer og smerte

I et øyeblikks stillhet, minnes jeg en verden jeg så gjerne skulle glemme

Jeg forsvant inn bak månen, men ble vekket av en stemme

I et øyeblikks stillhet

Er det her jeg hører hjemme

(?)(!)(?)

Du synker

av den 26. januar 2016

Eg kviskrar lågt inn i øyret ditt

«Steinar er sovande, alltid»

Du tek ifrå meg det som er mitt

«Dei vaknar når ein ikkje ser»

 

Eg smiler for å skjule gråten

«Men dei synk til botnen, alltid»

Du slepp taket på den einaste flåten

«Dei symjar der nede, lukklege.»

nummer tre gir meg ikkje fred

av den 26. januar 2016

så sier han at eg e for ung

du e for ung

blablabla

for ung til ka

for ung til å leve

eg e for ung til å DØ

hør på d lars sa

sier eg

idet eg snur meg rundt

og kaster armene rundt

et kne

BÆR MEG

han ser bare ned

koffor gjør du det

eg vil at du skal holde på meg

han sier eg vil du ska drukne det

drukne DET

DET DRUKNER DU

eg tror det bare skjer på film

når snøen faller ikkje faller men svever

rundt seg sjøl

som meg

eg vil sveve rundt meg sjøl

så kan du stå igjen der

og spytte på en lyktestolpe

til kulden tar deg

og du

setter deg fast

der

skilsmissebarnpostei

av den 26. januar 2016

C kjente frustrasjonen reise seg fra lengste tånegl til øverste hårstrå som liksom vippet statisk frem og tilbake på det lekre avlange hodet når vi satt rundt spisebordet på Minde og hadde julebrunch med far, stemor, S, tante L og onkel I, Benni og farmor, kusine V. hon satt på min høyre side og det var akkurat som at hammeren og ambolten begynte å slå i nettopp høyre øret idet den skarpe tonen la seg som et brekkmiddel over bordet, som en ladd kanon flytende over av syrede stoffer; spydig infiltrerte far T’s selektive hukommelse.

forsvarforsvarforsvar

og en evig benektelse

det dét familien E kjenner sterkest på? isåfall vil eg forbli en A, og igrunn regner eg meg som en – og seff – men uten å ha tatt etternavnet – endå. nok om det. farmor benekter og forsvarer, pappa nekter å ta skyld og inngår ikkje engang en aksept med SEG SJØL om at han LYGER når han LATER SOM at han ikkje FORSTÅR KA VI MENER når vi minner han på den såre julen 2011 då bestefar var lagt i kisten i lengsel & forvirring og han ville verken ønske god jul -den stolte sønnen- eller levere julegaver. moder stein  påstår vi beskylder “verdens snilleste mann” urettferdig når vi minner på kvalmt oppgulp som ^referert til eller når vi snakker rundt det faktum at hvis ikkje B ville ha R så måtte han gjerne kjøre i skogen med de pusungene var ikkje MORSOMT var treffende sårt og hon sukket vel oppgitt og ynket et tnåå og tok vare på den pusen student og hjemløs i den forstand at huset ikkje var et sted hon kunne kalle HJEM
S avbryter med et “hva er det du har gjort pappa” og eg må flire litt når eg tenker på den svarte listen med punkt av KA FAR HAR BIDRATT MED og laksen glir enda raskere ned som om den fremdeles kunne kalle seg VILLAKS down under i svelget mens eg sender et svart listig blikk til B over bordet ønsker at pappa skal se meg og forveksle meg med “THE JOKER” og heller bli satt ut og overrasket og drittredd og utbryte MEN A KOR E DU men onkel I er kjapp ut som vanlig og i en svingende tone med siste flir sier han “SIMS 5” og alle ser ned i tallerken eller legger på et trist innvendig smil noen e alvorlig og tygger i takt med hjernebarkens evige vanskelige frustrasjon og farmor fortsetter. at pappa e lei seg fordi VI IKKJE VILLE FEIRE JUL MED e noe som sårer meg mer enn ka eg tror – eller eg vet ikkje – blir feil å sammenligne sårhet og kjipe følelser – uansett de har tatt et standpunkt vi er bad children som ikkje lenger er frikjent fra noe som helst – noe eg mener burde være en selvfølge – var ikkje vi som utløste piss og gule elver – og siden vi har vokst til og gjort opp egne meninger om saken så bli vi beskyldt deretter. SKULDI. en herlig dessert! vi er kremen. vi var fløten totalt utvannet tynn og verken skyldig medskyldig eller uskyldig idét vi blir vispet av en sinnssyk mikser som dreier hjernen 360 grader GRAWGRAWGRAWW og tilbake MRRRRRRRUUUUUU mørbanker og smeller runder fløten om igjen og om igjen til vi tilslutt er tvunget til å bli fast i formen og ta AVGJØRELSER deretter D DÅ DE KUNNE ØNSKE VI VAR GÅTT UT PÅ DATO og kanskje e d d vi har no e vi en mix av sur & klumpete innskrumpete snart fløte-sviske-kaker. i d minste befridd. så kan de sitte der og sutte på bløte skiver med blå karbonader på.

pesete fjes

av den 26. januar 2016

as-salamu alaykum

ruset på en følelse om at d går over

hvis du bare la d få gå over

 

skitne fjes

d bare pes

skylder iskaldt nedover min rygg

føler meg så fakins utrygg

de spytter meg i trynet

spør

koffor eg ikkje har gått på trynet

før

no

måtte slå han ned

kunne ikkje noe for

d

e så mange tryner i mitt fjes

de slutter aldri å slå meg ned

så eg tok et oppgjør

en gang for alle

svarte at å kalle

meg for en svart katt

e å gå for langt

tråkk deg tilbake og foran streken

eg e ferdig med denne leken

gi meg noe vin

så eg kan vise deg kor fin

d e mulig å bli

så lenge du har litt rus

å vise til

så kan eg overbevise resten

om at verden e kald

mens eg blir varm

slenger av meg min jakke

og la meg bare trakke

min sti som fører deg

en helt annen vei

ingen andre vil

kan

ta

eller føle på

det

du sitter der aleine

og venter på et tog som aldri går

så ka venter du på? (då)

bli med meg til vannet

så eg kan drukne ditt sinn

hjelp meg å se

et bilde av noe før du ler

og dytter meg ned

til eg står på kne

og angrer bittert

på at du valgte meg

til å koke din te

Huset med alle drømmene i

av den 25. januar 2016

Fordi det hvite huset

det skulle være mitt.

Jeg skulle stå i vinduet

og se snøen falle

mens høytalerne spilte

Ludovico Einaudi.

Så skulle jeg fundere

litt over livet.

Skrive litt

slik jeg gjør nå.

Vente på deg

som skulle komme

å drikke te

og spille gitar.

Jeg har enda

mareritt

om at det er hun

som står i vinduet

i mitt hvite lille hus

og venter på deg.

For ja,

det ville vært

et mareritt.

God morgen, Norge

av den 20. januar 2016

Den gamle verden foregår

Hverdagens mirakler våkner til live

Morgensolen skimtes på den mørke klippen

Luftens krystaller fylles til randen av håp

Tomrommet svulmer opp og forsvinner i vinden

Nattens kulde søker tilflukt i skyggen av den ruvende tretopp

Grå øyne åpner seg til verdens mykeste farger

Universets hjerteslag opptar barnets tilværelse

God morgen, Norge

Child in the Fire

av den 19. januar 2016

(Første utkast av en sangtekst jeg begynte på for en stund siden. Den er ikke akkurat

helt ferdig og jeg vet egentlig ikke om jeg kommer til å gjøre så veldig mye mer med den, 

men jeg poster den her, enn så lenge, så den ikke slukes av de andre notatene mine)


I’ve known this kid since before I knew who I was

I’ve seen him grow out of the frigthend bones I call home

Yeah, I’ve known this kid since before I knew where to go

Filled with the colours of heavenly stars, he’s about to explode

Unbeatable thirst, hungry eyes starts craving his soul

Yeah, I know this kid but I don’t know where he belongs

Afraid he’ll get lost if I leave him alone for too long

I’m not at all the kid they think I’m at home

It started out with one, but now there are many more

We’re not the same at all it would seem, everythings just a part of a scheme

I saw the truth unravel upfront in a dream

I know this flaming child much better then myself

I was pleased to meet you, guess this is farewall

Too many years I’ve spent, with my back to the present

Figured out who I was and what it all meant

Little strange one, full of life, I am inspired

We sure do look the same, you’re the one I admire

All along, my life, entire

I have always been the child in the fire

Elsker jeg alt, elsker jeg deg

av den 18. januar 2016

JEG ELSKER DEG OVER ALT

..

Alt jeg elsker over deg,

elsker jeg deg over alt

Jeg elsker alt, over deg

Deg, elsker jeg over alt

..

OVER ALT ELSKER JEG DEG

12