Første kysset en gang til

av den 14. april 2016

Jeg har munnen full av fluer når jeg forsøker å snakke med deg

Ordene flykter en helt annen vei uten å engang forklare seg

hvordan en setning kan løses opp av seg selv

og drukne i sin egen poengløse elv

Så du sender over noe mer enn et hint

det går fint for jeg får ikke til å forstå

at vi to er sammen når ut av huset vi går

Drunk in love, du gjør meg så sinnsykt beruset

Svinger rett rundt ved første hjørnet vi når

og du tar tak i meg med klørne ute

Da stillheten faller søker jeg ditt blikk

Du spør meg hva som skjedde

og hvorfor ting gikk som de gikk

Jeg skjønner at vi er tilbake på rett vei

når du sier at du vil også ha meg

Dragsuget trekker meg inn og jeg vil ha mer

Husker ikke hvordan vi to havnet her,

men glemmer nokk aldri at jeg endelig er.

Lever fryktløst mellom drømmer når jeg til slutt forteller

at du er den jenten jeg aldri klarte å glemme

Vi var på et sted der ingen hørte hjemme,

men gamle følelser er ikke lengre de samme

der du sitter så stolt på mitt fang og ser ned

Vi gjemmer oss dypt inne i mørket et sted,

med øyner som gløder slik hvite flammer gjør

Du stiller neste spørsmål før jeg engang tør å innse

at jeg svarer deg med slik en ærlig arroganse.

Jeg har forelsket meg i en modnet romanse

Mister kontakten med bakken som trykker

Går full sirkel i trappen som rev oss i stykker

Og jeg som trodde vi for lengst var gått oss vill

Forsvinner sammen inn i den herligste transe

når vi tar første kysset en gang til

3 kommentarer

  1. pedro · 18. april 2016

    hey! for en fin tekst du har skrevet! fin rytme, fine rim også, og veldig tvetydig tegnet historie; liker at du fokuserer på kjærligheten med en sånn ambivalens eller usikkerhet, midt i all den billedligheten som er velkjent fra før av. fin begynnelse

    Jeg har munnen full av fluer når jeg forsøker å snakke med deg

    Ordene flykter en helt annen vei uten å engang forklare seg

    hvordan en setning kan løses opp av seg selv

    og drukne i sin egen poengløse elv

    særlig liker jeg den munnen som er full av fluer, fordi det er et TYDELIG bilde, noe jeg med letthet ser for meg (både som metafor/bilde, men også konkret), noe som fint illustrerer den usikkerheten og selvfølelsen du er ute etter å tegne opp. hvis jeg skal være litt streng, så mener jeg at de neste tre setningene bare sier noe av det samme (det er vanskelig å få sagt noe, når man er så forelsket), men i litt mindre klare bilder; ord som flykter, en setning løses opp av seg selv (i en poengløs elv); alt dette er fint, altså, men det er vanskelig å se for seg et ord som flykter fordi et ord ikke er noe vi klarer å se for oss, enda mindre at det skal begynne å agere som et vesen; på fint kalles dette BESJELING altså at man gir døde ting menneskelige egenskaper («orkanen herjet i natt»//»Økonomien stuper» etc.). bare nevner det.

    ellers liker jeg godt de øynene som gløder som hvite flammer, det er et flott, rart bilde!

    alt godt fra pedro

  2. Sir. Timotheus
    Sir. Timotheus · 25. april 2016

    Tusen takk for tilbakemelding, Pedro! Jeg ser nå i ettertid at besjelingen av noe så abstrakt som et ord ikke helt kan gi så mye mening, men det var egentlig bare et forsøk på å utdype at disse «fluene» som fylte munnen min var ord som jeg ikke hadde noe kontroll over. Ord som hadde sine egne individuelle ambisjoner og agendaer som gjorde at de ikke ville la seg styre i den retningen som jeg hadde ønsket at de skulle bevege seg i. Utenom det så hadde jeg satt stor pris på om du også kunne gitt meg en liten tilbakemelding på en litt eldre tekst jeg lå ut for en stund siden som heter «Navnløse Skikkelse». Den er kanskje litt abstrakt, men jeg var veldig fornøyd med den og fikk aldri noe tilbakemelding på akkurat den.

    Thanks again!

  3. pedro · 26. april 2016

    jo. besjeling er vanskelig fordi det krever at utgangsbildet er mulig å se for seg; mitt poeng var at det første bildet ditt, det med fluene allerede bærer i seg dette

    «(…) at disse «fluene» som fylte munnen min var ord som jeg ikke hadde noe kontroll over. Ord som hadde sine egne individuelle ambisjoner og agendaer som gjorde at de ikke ville la seg styre i den retningen som jeg hadde ønsket at de skulle bevege seg i.

    fordi fluer/munn sammen med verbet forsøke gjør leseren nettopp oppmerksom på mylderet/kaos og det mislykkede/forsøket.

    jeg skal se på den andre teksten din om noen dager, og se om jeg kan peke også der på et par slike ting, om det interesserer deg. det virker som om du er en metaforglad poet, en som liker billedlighet. jeg kan si litt om sånt hvis du har spm eller lurer på noe. eller om du vil ha lesetips!

    alt godt fra Pedro

Legg igjen en kommentar