Uten tittel

av den 7. april 2016

Det var ikke rommet i seg selv som fikk magen min til å vrenge seg. For hvem føler vel trang til å kaste opp av å se en helt ordinær IKEA sofa? Nei, det var ikke rommet, men alt som hadde utspilt seg her. Så mange kvelder hadde jeg sittet i den vinduskarmen, i gjenskinn av skrivebordlampen som ikke lenger stod der. Den som knust da raseriet tok overhånd. Den du sa du skulle kjøpe ny av – for vi vet begge to at det var din feil.

Jeg snudde meg og måtte bite tennene sammen for å ikke bryte i gråt da jeg så at du kom inn. Hvordan kan du se på en person og føle alt, men samtidig ingenting? For det var egentlig du som var dette rommet. Du var gleden, sorgen og smerten som hadde utspilt seg her mellom disse fire veggene. Døren som hadde betydd både velkommen og farvel. Taklampen som gjorde dag til natt, og hyllen som oppbevarte alt fra gamle leksikon til fotoalbumene våre.

Alt var der. Akkurat som før.

Likevel var ingenting det samme lenger.

1 kommentar

  1. pedro · 13. april 2016

    hei. det første jeg tenkte da jeg leste denne teksten var at dette kunne det vært kjekt å ha lest mer om; det er mange fine anslag her

    f.eks

    Så mange kvelder hadde jeg sittet i den vinduskarmen, i gjenskinn av skrivebordlampen som ikke lenger stod der. Den som knust da raseriet tok overhånd. Den du sa du skulle kjøpe ny av – for vi vet begge to at det var din feil.

    og jeg tenker at i mellom disse setningene så ligger det masse usagt, som kanskje kunne skrives frem?

    man kan f.eks tenke seg at en liten tekst handlet om en sånn kveld da hovedpersonen sitter i vinduskarmen, i lyset av lampen. hva tenker hun? hvordan er akkurat denne kvelden? og videre: en annen tekst, om den kvelden da lampen knuser, f.eks, om kranglingen og uvennskapet.

    du skriver om kontraster: kjærlighet og sorg/ankomst og avskjed («Døren som hadde betydd både velkommen og farvel»)/ lys og mørke («Taklampen som gjorde dag til natt»)/tilstedeværelse og fravær («Alt var der. Akkurat som før. Likevel var ingenting det samme lenger.»).

    jeg har stor tro på at det å skrive ut scener er givende, og ikke minst gøy!

    er det noe uklart eller vanskelig å skjønne, må du bare spørre!

    lykke til og uansett hva du velger å gjøre med denne teksten, så må du bare sende inn flere!

    alt godt fra pedro

Legg igjen en kommentar