det hele var i ferd med å tenne

av den 26. mai 2016

perler vokste naturlig harde vakre hvite i pannen
røsslyng
røsslyng
virvlet utover stuegulvet

6 kommentarer

  1. pedro · 26. mai 2016

    hei. synes teksten din har noe foruroligende over seg; som om det foregikk ting «rundt» diktet, på et vis. det første som slår meg er at det er subjektløst, det vil si at det ikke finnes noe «jeg» eller noe menneskelig som kan identifiseres, men bare en situasjon, et tablå, nesten, som det var malt. det eneste som beveger seg her er de to verbene dine – vokste/virvlet – og det gir teksten en fin konstrast til det som ellers er stillestående. samtidig finnes et nærbilde (pannens perler; kanskje et bilde på redsel, nervøsitet etc) og et større utsnitt (stuen). dette gir teksten en slags zoom-effekt; først tett på, så zoomer man ut og ser stuen. veldig fint! jeg må si at jeg blir ganske nysgjerrig på hvordan du tenker når du skriver, hvordan disse små tablåene kommer til deg. det hadde vært kjekt å hørt litt om.

    alt godt fra pedro

    • StianGB
      StianGB · 26. mai 2016

      Hei Pedro!

      Tusen takk skal du ha for tilbakemeldingen. Det er virkelig stort for meg å få lese dette du tenker om diktet! Beklager om jeg ikke kommenterer analysebiten av din kommentar alt for mye, men jeg har rett og slett ikke så mye å komme med på dette området.
      Arbeidsmetoden er kaotisk Det er bilder og diktsnutter overalt. Jeg tror den kreative prosessen min kan forklares enkelt, ved at jeg prøver å rydde bort alt det som føles uessensielt(blandt det uessensielle er ofte det som virker «generellt» og «meningsfylt»).
      Hvor uttrykkene kommer fra klarer jeg ikke finne svar på i dag. Prosessen hele er såpass intuitiv. Jeg tenker målet er å gjøre den stadig mer intuitiv, helt til den går automatisk, som fordøyelsen…

      Ha en fin kveld videre 🙂

  2. pedro · 26. mai 2016

    Hei igjen. ingenting å beklage; det er ikke så mye analyse, tenker jeg, men mer hva jeg ser når jeg leser tekstene dine; og det er selvsagt ikke noe du skal kommentere eller noe sånt, så lenge det gir noe mening, så lenge det kanskje får deg til å se noe i din egen skrift som du ikke hadde sett eller tenkt på, da er jeg fornøyd. men det er likevel interessant å vite litt om hva du tenker, f.eks at du er ute etter å skrelle vekk, heller enn å legge til (og dette i en verden som er fylt til randen av all slag drit, pardon my french); det synes jeg er kult. det finnes mye bra litteratur som er minimalistisk og dritbra samtidig. Hva leser du? skal se om jeg finner noen gode poesitips, om du er interessert.

    alt godt

    P

    • StianGB
      StianGB · 26. mai 2016

      Av poesi liker jeg godt Rimbaud, Mallarme, Tor Ulven og en del Rolf Jacobsen dikt.
      Ofte er jeg mer inspirert av film, særlig av Robert Bresson(også hans bok om sitt fag), Marguerite Duras(også tekstene hennes) og Jaques Tati for å nevne noen.
      Jeg tar i mot tips med stor takk, jeg er veldig begeistret for ditt arbeide også, så jeg suger til meg alt som faller av deg 🙂

  3. pedro · 26. mai 2016

    Ahhhh! en mann med utsøkt smak! jeg anbefaler emily dickinson og tone hødnebø og anne carson, i første omgang. kommer tilbake med mer etterhvert!

    p

Legg igjen en kommentar