Av ulike grunner

av den 6. juni 2016

 

jeg
en langsom og tungtekkelig
skapning
for innfløkt til å være på mitt beste
det er for at jeg skal kunne gå i labyrinter
uten å komme frem
for at jeg skal kunne dø uten klarhet
for at jeg skal kunne dø på tærne, sulten
for at jeg skal kunne sysselsette meg selv
med å jage min egen hale
for at jeg skal føle meg ufullstendig
og forvirret
for at jeg skulle begi meg utpå leting
for å møte en rask, men
tenksom skapning
for at tempoene våre
skulle nøytralisere hverandre
for at vi skulle føde avkom
med helt riktig fart
hva snakker jeg om
for at jeg skulle føde forståelse
som gjemmer seg i gardinene
når jeg er på mitt minst nødvendige

2 kommentarer

  1. elinelundfj · 9. juni 2016

    begynnelsen på denne teksten er virkelig fin: presentasjonen av jeg-et, selvbevisstheten:

    det er for at jeg skal kunne gå i labyrinter
    uten å komme frem

    det får meg til å tenke på at når man befinner seg i en innfløkt situasjon, så er man ofte klar over de tingene man gjør feil – at man roter det til for seg selv. jeg synes du beskriver på en veldig fin og presis måte hvordan mange av de vanskelighetene man lager for seg selv, er resultatet av mer eller mindre aktive valg man tar underveis. det var fint å lese. tenker at midtpartiet, hvor du skriver om døden, kan bli enda mer presist, gjerne mer som setningene over og under dette partiet. jeg liker for eksempel setningen om å jage sin egen hale. det er konkret, men allikevel så billedlig!

    videre i teksten skriver jeg-et om å henvise seg til en annen, lete etter en annen – for å kunne nøytralisere sin egen håpløshet, på en måte. i hvert fall hvis jeg forstår teksten rett. det synes jeg er veldig fint skrevet frem, jeg henger med på det og forstår det, gjenkjenner det. fortsett sånn! jeg synes du kan jobbe litt mer med de tre siste setningene: jeg liker godt at noe gjemmer seg i gardinene, men kanskje du gå litt mer inn på akkurat hva det er, og hvorfor det fester seg akkurat der? dette er veldig spennende, synes jeg. for en fin tekst!
    eline

  2. Marie · 10. juni 2016

    Hei Eline!

    Mange takk for din kommentar! Det er veldig nyttig for meg å lese en slik lang og ærlig tilbakemelding! Interessant også, å lese hvordan du leser, og hva du synes fungerer bra og mindre bra i dette diktet. I dette diktet tenkte jeg først det var et konkret barn som skulle gjemme seg i gardinene – et uttrykk for jeg-ets tanker om at det ikke er egnet som mor, og at visjonen hennes om at hun finner en mann som kan kompensere for hennes svakheter, og at et barn vil bringe etterlengtet mening til tilværeslen, er naiv og uansvarlig. Men så kom jeg på tanken at dette avkommet også kunne være mer abstrakt, at «barnet» i stedet kan være en ny forståelse av selvet eller tilværelsen, et nytt håp for fremtiden, og ønsket å gjøre diktet mer åpent. Men kanskje jeg bør gå tilbake til et mer konkret uttrykk. Så fint at du fikk meg til å tenke mer over dette!

    Hilsen fra Marie

Legg igjen en kommentar