HONEY, I´M HOOOOOOOME!!!

av den 29. august 2016

 

HEI ALLE SAMMEN.

Sommeren er definitivt over. Her jeg bor har den i alle fall ikke vært noe særlig annet enn pissesur, så jeg har tilbragt den liggende på sofaen med bøker på magen. Og jeg har reist vekk. Stukket av fra regnet og fra drittværet og inn i andre landskap, andre fortellinger, møtt masse folk jeg ikke ante noe om, i bøkene.

Og så har jeg drømt. Om å reise vekk?

Jo. Kanskje.

Should I stay or should I go, synger The Clash, et eller annet sted dypt inni åttitallet, og det slår meg at Joe Strummer´s spørsmål mangler et annet spørsmål, nemlig where, hvor. Hvor skal jeg i så fall bli, eller hvor er det egentlig meningen at jeg skal dra? Home is where the heart is, synger peter paul and mary, wherever I lay my hat, that´s my home, synger Marvin Gaye, Homeward Bound synger Paul Simon og hjemme er det stedet der tankene flykter, der musikken spiller, der den elskede venter i stillhet.

Hvor er du fra, kamerat?

Jeg er langveisfra. Jeg er en sigøyner, jeg går og går og kommer aldri frem.

Jeg er den nye gutten i klassen, jeg er hun jenta som nettopp flyttet inn med foreldrene sine, musefletter og drømmer på størrelse med universet.

Jeg er norsk. Born and raised.

Jeg kommer fra Pittsburg, jeg kaller vanviddet frihet, problemene muligheter.

Jeg er ung og jeg er gammel. Jeg kommer fra en øy som heter Itaka.

Jeg er fra Odda og fra Askøy og fra Sandviken.

Det er her jeg lever, selv om det er kaldt.

Det er et stort hull i taket, og ute snør det overalt.

 

Jeg setter meg helt ute på det solvarme stupet, stirrer på ringedalsvannet

under meg jeg er en annen jeg er

nede på mikkelstøl og åpner en dør med en rusten nøkkel

finner en bibel og noen ølflasker, hiver de opp i sekken

mens jeg synger thunder road

jeg bor

i lyder sagens gate og har lagt meg på sofaen

klokken er halv tre alt

er stille naboene

har gått til ro legg deg inn

i sengen sier hun du får ikke sove her                         jeg er han som åpner øynene

jeg er han som aldri har sett henne så vakker

så levende med en liten månedanser i magen                         jeg er han

som ser på henne og sier du trenger meg                         jeg er

den gamle mannen

som sitter og venter med kofferten

 

jeg er ikke lenger i stand til å bo alene i dette huset

 

I følge den franske dikteren Stephane Mallarme, er virkeligheten noe som skal kulminere i en bok. Argentineren Julio Cortazar snudde det hele på hodet og hevdet at det var boken – litteraturen –som skulle kulminere i virkeligheten. Mitt hjem er det spanske språket og bøkene jeg har lest, skriver Roberto Bolano. Mitt hjem var alltid biblioteket, litteraturen, skriver Jorge Luis Borges.

Lesningen blir en alternativ måte å leve på, sier Tomas Espedal, og fortsetter: Jeg har lenge hatt ideen om å bo i boken, å innrede meg i litteraturen. Jeg får et rom, en seng, et langbord, så begynner jeg å danne et interiør.

 

Fortsett å sende inn tekster, folkens.

 

Lag rom, steder, ting som ikke finnes.

 

Alt godt fra Pedro

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar