jeg leter etter deg

av den 12. august 2016

jeg leter etter deg
jeg går ut døren
uten mål og mening
og tar til høyre
jeg tar alltid til høyre
jeg leter etter deg
i busker og kratt
i skogen og i veikanten
i blomsterbedet
og i enden av hagen
i utkanten av byen og
på bussholdeplassen
jeg leter etter deg på
stamkafeen
på gårdsplassen
på tunet
i grishuset
på låven
i stuggulåna
inne blant ripsbuskene
jeg leter etter deg i kjelleren
jeg går helt i kjelleren
fordi jeg leter etter deg
jeg leter etter deg i
oppgangen
på badet
i gangen
jeg leter etter deg på vaskerommet
på verandaen

jeg leter etter deg i dalen
på fjellet
midt på landet
på en forlatt bondegård
jeg leter etter deg
i avisene
på mobilen
i alle bøkene jeg kjenner og har lest
jeg leter etter deg i ansiktene
til menneskene jeg kjenner
og til de jeg har aldri har hilst på før
jeg leter etter deg i blikket til de som passerer meg på gaten
i det jeg stopper opp og finner fram kartet
ja kartet
kartet som skal føre meg til deg

2 kommentarer

  1. pedro · 14. august 2016

    hei. takk for et kjempefint dikt! det fikk meg til å tenke på at litteratur, ja, kunst generelt, dreier seg om forholdet mellom det som sies og det som ikke sies, mellom det som sees og det som er skjult, mellom det som er sagt rett ut og det som er gjemt mellom linjene. diktet ditt balanserer så fint mellom alle disse motsetningene; hvordan du har fokusert på alle detaljene – aviser, mobiler, fjell, daler – altså alle STEDENE der letingen foregår – og etterlatt DE ANDRE VIKTIGE STØRRELSENE (altså: JEG – DU) på en mer dunkel plass. det gjør at diktet blir åpent og mystisk og inviterende; hvem er disse to? hvorfor letes det så febrilsk? hva vil skje når jeg-et finner du-et? etterhvert bryter du også opp JEG og DU og vi begynner å lese dem som mennesker, kanskje, men også som noe annet (det er jo ikke mulig å finne noen i et ansikt, f.eks). veldig, veldig fint, synes jeg.

    hva leser du?
    har du skrevet lenge?

    forresten, helt til slutt: teksten din fikk meg til å tenke på dette nydelige diktet/sangen av leonard cohen, som har i seg noe av den samme ambivalensen og åpenheten.

    You thought that it could never happen
    To all the people that you became,
    Your body lost in legend, the beast so very tame.
    But here, right here,
    Between the birthmark and the stain,
    Between the ocean and your open vein,
    Between the snowman and the rain,
    Once again, once again,
    Love calls you by your name.

    The women in your scrapbook
    Whom you still praise and blame,
    You say they chained you to your fingernails
    And you climb the halls of fame.
    Oh but here, right here,
    Between the peanuts and the cage,
    Between the darkness and the stage,
    Between the hour and the age,
    Once again, once again,
    Love calls you by your name.

    Shouldering your loneliness
    Like a gun that you will not learn to aim,
    You stumble into this movie house,
    Then you climb, you climb into the frame.
    Yes, and here, right here
    Between the moonlight and the lane,
    Between the tunnel and the train,
    Between the victim and his stain,
    Once again, once again,
    Love calls you by your name.

    I leave the lady meditating
    On the very love which I, I do not wish to claim,
    I journey down the hundred steps,
    But the street is still the very same.
    And here, right here,
    Between the dancer and his cane,
    Between the sailboat and the drain,
    Between the newsreel and your tiny pain,
    Once again, once again,
    Love calls you by your name.

    Where are you, Judy, where are you, Anne?
    Where are the paths your heroes came?
    Wondering out loud as the bandage pulls away,
    Was I, was I only limping, was I really lame?
    Oh here, come over here,
    Between the windmill and the grain,
    Between the sundial and the chain,
    Between the traitor and her pain,
    Once again, once again,
    Love calls you by your name.

    send gjerne inn flere tekster! Og spør om det er noe uklart eller noe du lurer på.

    • hverdagene · 27. september 2016

      hei pedro! takk for tilbakemelding!
      jeg leser bl.a. tomas espedal, frode grytten, per petterson, ferrante, linn strømsborg og agnes ravatn.
      jeg har skrevet av og på i noen år nå. utrolig fin den cohen-teksten, den likte jeg veldig godt!

Legg igjen en kommentar