.brev til peder dreper.

av den 10. september 2016

i går løp jeg. jeg løpløpløp. klarte ikke, snu meg tebake – hjerneskvist av trang luft og sviende lunger – hodet d dunker, og eg! eg føler meg så feig. eg e så feig, peder! eg e så feig. hver dag eg så fryktløs påstått av tanker eg ikkje lenger klarer å kontrollere, de e harde, (svarte) peder, tankene – de e harde mot meg – hodet mitt – sier te meg, at eg må ta d med ro, og eg forsøker å høre på ka hodet forteller men klarer ikkje lenger jage vekk den skrekken som setter seg i midten og skriker, rister i meg – rister minner ut av meg – kunne ønske eg var i stand til å

eg vil ikkje snakke med deg for eg klarer ikkje å snakke med deg. blåhvaler fra øverste skuteviken sluker ord så langt inn at når de puster ut så skjer ingenting – ikkje en lyd! ikkje én éneste REN tone – de formidler bare kroppsspråk og gigantiske bølger, synker med en tyngde så dypt ned at ingen føler – de e for evig! blå! alt for store hoder!

og når eg tenker på d gliset, de evige øynene så kan eg isje la være å smile som den hvalen, eg ville slått med den halen! eg ville spist blåskjell som siste måltid hver eneste natt. du har gjort så sinnssykt mye galt. så sinnssykt mye bra, for meg, og no ber eg deg, om å fortsette med det – og som den evige klisjeen, som eg gir deg no, rett fra hjertet, skulle ønske eg kunne si deg, og holdt deg litt i armene, for min del, ikkje for din del: d kaldt neste gang eg forgifter denne byen – d gjør meg glad, om holder fingre inn i øyne og tommeltottene presset mot drøvelen og forblir, sett fra det perspektivet, stum.

inntil det, tusen våte: hold mine favorittsteder i live, og den utsikten, fra de stjernene, stakken e for evig. ett år dreper, peder!

(denne gangen sees vi ikke igjen)

p

e

d

e

r

 

d

r

e

p

e

(r)

2 kommentarer

  1. elinelundfj · 15. september 2016

    wow, jeg liker så godt intensiteten i denne teksten!

    «de formidler bare kroppsspråk og gigantiske bølger» – dette er veldig, veldig bra. her er det så mye pust og lyder og følelser, det oppleves som veldig autentisk for den som leser, det er en type høysensitivet her som du klarer å formidle svært godt. jeg liker hvordan jeg-personen snakker til peder, henvender seg til ham på den måten: «eg e så feig, peder! eg e så feig.»

    takk for flere fine tekster.
    eline

  2. stolpaadinmor · 6. oktober 2016

    tusen takk, eline. big up!

Legg igjen en kommentar