Første innlegg..

av den 29. september 2016

Det klatrer en gammel mann oppover mot kirkeklokkene, han funderer tungt å hoppe. Lene seg litt lenger ut fra taket, enda litt lenger. Og idet han sier farvel til dette jordlige henter han seg inn igjen. Hvorfor gjorde mannen dette. Han som hadde et så vakkert og harmonisk liv. Med engler på baderomsgulvet og lavendel hengende mot sydspissen. De vakre kvistene som hans mor hadde hengt på glassverandaen da hun var ung. Han lovet å bo med henne til siste slutt, til hennes kropp ikke lenger var passende å lene seg mot.

1 kommentar

  1. elinelundfj · 7. oktober 2016

    så fint! denne teksten gjorde meg veldig nysgjerrig. beskriver godt den eksistensielle ambivalensen man føler i et slikt øyeblikk. plutselig ser man helt annerledes på det. denne må du gjerne skrive ut enda mer, kanskje beskrive hele dagen opp mot denne hendelsen? jeg blir så nysgjerrig på denne mannen.

    gleder meg til å lese mer fra deg!
    eline

Legg igjen en kommentar