tvunget

av den 10. september 2016

serdumegdåseregdegdå
serdumegdåseregdeggå
serdumegdåseregdegflå
serdumegrives
serduegistykker
serduegflyr
serdumegspy

denne byen har kvelertak på meg
denne byen drukner meg
eg snakker isje om samme by

heldigvis finnes d broer i denne byen

heldigvis e d en del elver i denne byen

heldigvis e d en del elver i denne byen

heldigvis finnes d broer i denne byen

eg føler meg så langt nede når eg stopper og må legge hodet bak for å se kor disse bygningene når skyene

eg føler meg så langt nede

nede under bygninger

eg e holdt nede

eg holdes nede

de trykker meg ned

bruker meg i mitt stillbilde

te å heve seg sjøl

skyter fart

skyter mot

skyter i himmelen

BANGBANGBANG

trykket e så stort

som om finanshuset legger sin arm på meg sier stå her

og forlenges av d som e

av min kropp

av min tunge kropp

av min ensomhet

mine tunge sko

min ro

isje rart den luggen ikkje vil legge seg

isje rart d høyre øyet e videre på høyre side

isje rart d høyre øret ville stå lenger ut enn øret på venstre side

isje rart øverste del av hodet ikkje orket å være symmetrisk

eg trekkes i en retning, som e helt krakilsk

elektriske rykninger trekker i meg! vil bare IKKJE roe seg NED vil væhre, vil en helt an vei, klarer ikkje bestemme seg

og hvis d sånn, at frie fugler flyr høyest (eg leste d på et blått kort, d va forsovet skrevet på dansk, i tredje oppgang i min blokk) – så ska eg fly sidelengs, en ganske lang stund til.

2 kommentarer

  1. pedro · 13. september 2016

    hei. jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. din språklige oppfinnsomhet, talent og vilje til å utforske ting gjennom å skrive deg inn og uta situasjoner, er ganske imponerende. det er alltid en glede å lese tekstene dine, fordi jeg aldri vet hvor jeg kommer til å havne; de føles litt som ekstremsport, på en måte, å hoppe ut i et eller annet som kanskje er en elv, kanskje et sikkerhetsnett eller kanskje man bare deiser i bakken, sammen med teksten, slik tilfellet er i Peder-teksten, som jo grafisk kollapser (eller blir et tårn?).

    dette diktet syntes jeg var så fint, kanskje spesielt etterhvert, når du liksom får skrevet deg varm, som her

    trykket e så stort

    som om finanshuset legger sin arm på meg sier stå her

    og forlenges av d som e

    av min kropp

    av min tunge kropp

    av min ensomhet

    mine tunge sko

    min ro

    isje rart den luggen ikkje vil legge seg

    isje rart d høyre øyet e videre på høyre side

    isje rart d høyre øret ville stå lenger ut enn øret på venstre side

    isje rart øverste del av hodet ikkje orket å være symmetrisk

    måten du vever sammen kropp, sko, lugg og så videre: at kroppsdelene begynner å kreve, å få sitt eget språk, sin egen vilje, det er veldig fint tenkt, skrevet, sett (som jo, i litteraturen er en og samme ting)

    og ikke minst er slutten helt suveren:

    og hvis d sånn, at frie fugler flyr høyest (eg leste d på et blått kort, d va forsovet skrevet på dansk, i tredje oppgang i min blokk) – så ska eg fly sidelengs, en ganske lang stund til.

    den sier masse om å vite noe om seg selv, om selvsikkerhet og skjørhet samtidig, om frihet og selvoppfatning og håpløshet. det er en stor kraft i tingene dine, og samtidig en stor melankoli og sårbarhet. mange er kloke her i verden. og mange er følsomme. å være begge deler samtidig er rent gull, spør du meg.

    tusen takk!

    alt godt fra pedro

  2. stolpaadinmor · 6. oktober 2016

    du vet når du vil takke men klarer isje helt å si ka du vil og du vil helst skylde på at du isje e så flink med ord og sånn men vEt d e en mad dårlig unnskyldning for vi bør jo alle kunne spytte nåkke!
    tusen takk, pedro.
    gir meg den penselen til å fortsette å male svarthvitt meh! big up til dere skarpe
    dolk & slire.

Legg igjen en kommentar