Uten tittel

av den 27. september 2016

Jeg tenkte på deg og dragene over ansiktet ditt
smilehullet og rynkene som bare var dine
Jeg tenkte på språket ditt og ordene du valgte med omhu
slik omhu som bare du kunne ha
og setningene som krøllet seg sammen og vridde seg forbi de fleste ører
Jeg tenkte på øynene dine, på blikket ditt som kunne sette seg fast
i hvilken som helst lyktestolpe eller forbipasserende person
Jeg tenkte på gangen din og hvordan den bare var din
måten du svingte armene fram og tilbake på
sånn var du helt gjenkjennelig på lang avstand
sånn kunne jeg være trygg på at jeg kjente deg
Jeg tenkte på kroppen din
på de sterke armene dine som kunne bære hvilken som helst byrde
på den lange ryggen og de korte beina
Jeg tenkte på følelsene dine
de gode, varme, triste og kalde følelsene
som tok bolig i deg fra tid til annen
som risset seg inn i deg, som omkranset deg
som eide deg

Legg igjen en kommentar