Fire bøker//The Long Post//Pedro preiker og preiker// One of those days

av den 21. oktober 2016

 

Jeg sitter her hjemme og skriver og hører på plater hele dagen. Jeg føler meg heldig som har dette som jobb og solen skinner og kaffen smaker fortreffelig og så ble jeg sittende å tenke på FREMTIDEN, på denne nye fanen her inne, der dere kan gå inn og bidra med deres stemmer, med deres skriving og deres drømmer og ønsker.

 

Og så satt jeg her og tenkte på noen av bøkene jeg likte da jeg var ung, den gang jeg begynte å skrive på ordentlig og temkte masse på fremtiden, på hvordan jeg ville at min verden skulle se ut.

 

Og så ville jeg dele disse tankene med dere, i dag. Og samtidig spørre: Hvilke bøker har gjort utslettelig inntrykk på dere? Hvilke bøker er det som best beskriver tidene dere har vokst opp i?

 

Ok?

 

KLAR?

 

Ragnar Hovlands SVEVA OVER VATNET, er en av åttitallets store kultbøker. Denne boken kretser om tenåringer fra Sunnhordaland, om en reise til Bergen by og deres møte med den store verden; vi blir kastet ut i et humoristisk univers fullt av terrorister, kunstnere, kommunister, anarkister og beinharde kapitalister. Romanen handler om den reisen vi alle på et eller annet tidspunkt er nødt til å foreta oss; reisen fra den uskyldige ungdomstiden, og inn i en fase av livet som preges av brudd og forløsning; jenter, gutter, klønete kjærlighet, politikk, erotikk og musikk. Dette er en surrealistisk praktroman som introduserer oss for legendariske fugurer som harrytassen Waglen og ikke minst den alkoholiserte og evig bannende anarkisten som går under navnet DR. MUNK, en karakter som også går igjen i andre av Ragnar Hovlands bøker. Sa jeg forresten at den er GØYAL, frekk, uanstendig og melankolsk?

 

Mens Hovlands forteller en dag tar bussen inn til Bergen for å begi seg ut på sin kronglete dannelsesreise, finner vi Erling Haefs – hovedpersonen i Ingvar Ambjørnsens HVITE NIGGERE – i en leilighet i Spania, der han sitter og drikker og skriver en bok; et opphold som mer eller mindre har gått i stå, og derfor bestemmer han seg for å reise hjem igjen, til Oslo, til en by som ikke akkurat er overlykkelig for at unge Haefs har vendt nesa hjemover. Vi får et brutalt innblikk i Oslos underverden, en verden fullt av kriminelle, av dop, pønkere og utskudd. Det er godt mulig Ambjørnsen i dag er mest kjent for bøkene om Elling, som har vært store suksesser både i bokform og på lerretet, men på 80-tallet, da HVITE NIGGERE kom ut, var Ambjørnsen en forfatter som viet store deler av forfatterskapet sitt til å portrettere samfunnets vrangside. De utstøtte. Frikerne. De sære. Selv om Ambjørsen er såpass rå i sin storbyromantikk, får han også plass til en skjør og vill oppvekstskildring fra den fiktive byen Lillevik, i tillegg til et stort antall hylende festlige situasjoner og karakter. For å si det sånn: disse folka, folkens, er weird kids, og det er verdt å sjekke ut dette landskapet de driver og detter inn og ut av.

 

Axel Jensen ga ut IKAROS i 1957, og er i så måte en typisk representant for sin generasjons ”sinte unge menn”: en generasjon romanforfattere og romankarakterer som ikke primært er ute etter å forandre eller forbedre verden, men som derimot er dritforbanna på borgerskapets komforme hverdagsliv og hverdagsvaner. IKAROS dreier seg om en ung manns reise gjennom Saharaørkenen, på jakt etter det fantastiske i mennesket, det overnaturlige, etter drøye opplevelser som kan utvide bevisstheten og hjelpe oss å orientere oss i en uoversiktelig verden.

 

I den greske mytologien er IKAROS sønnen til Dedalus, som sammen med sønnen er sperret inne av Kong Minos av Kreta. Faren synes selvfølgelig ikke at det er særlig kjekt å være sperret inne, og derfor lager han vinger av fjær og voks, som han og sønnen kan bruke, slik at de kan fly ut av fangenskap. Men rett før de flyr, advarer faren Ikaros om ikke å fly for nærme solen, for da vil voksen som vingene delvis er laget av smelte. Nei da. Ikaros synes jo selvfølgelig at det er helt fortreffelig å fly (ville ikke DU?) og glemmer alt det faren har sagt til ham. Han flyr og flyr og plutselig kommer han for nærme solen, og vingene hans smelter og han deiser ned i havet (som senere er blitt oppkalt etter ham). Nå kan man selvfølgelig si at unge Ikaros ikke var spesielt lur, men jeg tror heller denne historien dreier seg om helt andre ting.

 

Hva da?

 

Jo.

 

For det første tror jeg den vil si noe om ungdommens kraft; om hvor mye man vil ting når man er ung, og hvor lite hensyn man tar til alt det som de voksne vil. Litt av poenget må jo være å gjøre seg sine egne erfaringer TENKER UNGDOMMEN, det hjelper ikke om mutter´n har sagt bla bla bla. Jeg vil finne det ut sjæl. For det andre er dette jo det ultimate bildet på at reiser også kan være farlige ting, at det faktisk er noe man risikerer ved å begi seg ut på en flyvetur. Man kan F.EKS dette ned.

 

Men, som BRUCE SPRINGSTEEN sier det, på sin debutplate (han var selv veldig ung og låten heter BLINDED BY THE LIGHT)

 

Mama always told me not to look into the sights of the sun

Oh, but Mama, that’s where the fun is

 

(THE FUN!)

 

Den fjerde boken er Nils Øivind Haagensens MØT MEG, MØT MEG, MØT MEG som han skrev under en interrailreise. Her er det Europa som er bakteppet for de dagboksaktige bekjennelsene; byer, torg og gater, men kanskje i enda større grad dreier dette seg om rom: togkupeer, hotelrom, restauranter, barer. Her møter vi en ytterst melankolsk og ulykkelig poet, på flukt nærmest, fra seg selv og sine ulykkelige minner om den avdøde kjærligheten. Hva han gjør? Han snakker til oss, til leseren, mens han reiser. Han snakker til oss om filmene han ser, om bøkene han leser, om jenta han ustanselig tenker på, men som ikke lenger tenker på ham. Og igjennom den stadige forflytingen – reisen i det Europeiske kontinetet – får vi også følelsen av at han aldri klarer å slippe unna det han prøver å bli kvitt: som dumdumboys sa det engang for hundre år siden; INGEN SLIPPER UNNA SEG SELV. synd, men sant, så pass på.

 

Vel, det var en lang post. Nå går jeg ut og vasker bilen.

 

Alt godt fra Pedro.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar