Romeo romeo romeo

av den 10. oktober 2016

Romeo kast inn handkleet
romeo kast ut ordene
romeo kan du fakkin si det som det er

Jeg setter neglene inn i handflatene
som nagler er de bare små stikk
Du satte støtet inn i «oss»
som en bolt trodde folk jeg var knust
Vi satte lås på døren mellom oss
som en forvirret fugl etter kollisjon med en vindusrute
gikk du ned trappen og ut av «oss»

Romeo hent deg inn
romeo hvorfor vil du flexe styrken din
romeo kan du bare finne en annen

3 kommentarer

  1. pedro · 21. oktober 2016

    så fint at du henter frem Romeo – kanskje en av de mest romantiske figurene i verdenslitteraturen – inn i dette diktet! jeg har alltid tenkt at vi skriver i en stadig dialog med alt det som allerede er skrevet. har du hørt uttrykket Standing on the shoulders of giants? Det jeg ser for meg er nettopp at vi alltid står på skuldrene til de som har kommet før oss og skap ting som vi lar oss insiperere av. jeg synes du «vrir» romeo-skikkelsen fint, og lar jeg-et konfrontere og kreve svar. liker godt denne:

    Vi satte lås på døren mellom oss
    som en forvirret fugl etter kollisjon med en vindusrute
    gikk du ned trappen og ut av «oss»

    det er et fint og tydelig bilde! hvem har vel ikke sjanglet sånn, ut av kjærligheten!

    alt godt fra P

    • Torill Blix
      Torill Blix · 21. oktober 2016

      Takk! Jeg har hørt om det ja, og synes det er ganske fint å kunne stå på skulderen til Shakespear og bruke karakteren hans, i alle fall, rollens egenskaper og assosiasjoner, eventuelt personlige assosiasjoner som leseren har. Romeo har jo mange sider, ikke bare som helt, men av og til som en litt feig kar som bare er veldig forelska. Og som det er lett å forelske seg i. Derfor ville jeg skrive et dikt som dro og sleit litt i både jeg-et og Romeo selv.
      I tillegg synes jeg det er et utrolig fint ord som klinger veldig fint. Jeg skrev dette mens jeg hørte på svenske Lorentz sin sang Romeo. Så helt tilfeldig var det ikke!!

      God helg,
      Torill

  2. pedro · 23. oktober 2016

    Hei Torlill. Så fint! du har rett i det med romeao, hans ganske koplekse karakter (sånn nesten alle shakespeares karakterer er) og jeg synes du utnytter det veldig fint i teksten. har ikke hørt sangen, men skal straks få gjort det!

    P

Legg igjen en kommentar