GJEST!!! TIRIL BROCH AAKRE!!!

av den 18. januar 2017

JEG HAR DEN STORE GLEDEN AV Å PRESENTERE TIRIL BROCH AAKRE HER PÅ SKRIV. Hun har tatt seg tid til å besvare på noen spørsmål angående skriving, og jeg håper og tror at mange av dere her inne vil ha glede av hennes kloke svar.

Men først litt om gjesten vår:

Tiril Broch Aakre debuterte med diktsamlingen Kniplinger høsten 2013. Våren 2015 kom hennes første roman, Redd barna.  For denne romanen vant hun Ungdommens kritikerpris 2016. Før hun ble forfatter på heltid, jobbet Tiril Broch Aakre som redaktør i Tiden norsk forlag. Hun har utdanning fra Universitetet i Bergen, hvor hun studerte fra 1996 til 2003. I perioden 2002 til 2004 var hun medlem av redaksjonen i litteraturtidsskriftet Vagant. For oversettelsen fra amerikansk-engelsk av Allen Zadoffs Boy Nobody fikk hun Oversetterprisen i 2014. Aakre mottok Bjørnsonstipendet for 2016.

 

Kos dere med svarene. Sjekk ut Tirils bøker.

 

Alt godt fra Pedro


 

1. Hei Tiril. Kan du si litt om hvordan du begynte å skrive?

Jeg tror det er viktig å si at jeg begynte å skrive da jeg begynte å lese og se film. Jeg var veldig glad i å lese da jeg var liten, særlig tegneserier, eventyr og Astrid Lindgren. Jeg fikk i det hele tatt kick av alle slags fortellinger. Jeg maste om at foreldre og besteforeldre skulle fortelle fra de var små osv., gjerne det samme om og om igjen. Alle fortellinger, bøker og filmer gikk veldig inn på meg, jeg ble helt oppslukt av det jeg likte. Men det er egentlig først som voksen at jeg har skjønt at det var dette som var spiren til å bli forfatter, da jeg var liten trodde jeg vel kanskje alle hadde det sånn. Fra jeg var liten skulle jeg nok kanskje aller helst ønske at jeg kunne synge, men jeg var ikke så god til å synge at det ble en måte å uttrykke seg på. Men jeg kjenner at dette syngebehovet har noe til felles med skrivingen min i dag også. At å skrive også er en måte å synge på, og jeg liker f.eks godt å lese høyt fra bøkene mine og synes jeg møter leseren på en egen måte da.

Jeg skulle bli godt voksen før jeg skjønte at jeg kunne skrive, og ikke minst: før jeg skjønte at jeg kunne øve meg på det jeg ikke kunne. Jeg trodde for eksempel at jeg ikke hadde fantasi i mange år. Helt til jeg sa til meg selv at kanskje jeg skulle prøve å finne på ting først, før jeg bestemte meg for at jeg ikke hadde det.

Jeg hadde ikke helt troen på meg selv som forfatter før jeg fikk barn og ble mangeogtredve og skjønte at noe av det viktigste var å ha tro på seg selv og følge sin egen magefølelse. Det tok lang tid å finne det ut, men da jeg fant det ut opplevde jeg en slags eksplosjonsartet skriveglede. Men jeg jobber hele tiden med å følge min egen magefølelse og ha tro på det jeg gjør, og ikke tenke for mye på hva andre måtte mene eller hvordan andre skriver.

Jeg har jo jobbet som redaktør for andre forfattere også, og da har det vært viktig for meg å prøve å finne frem til hva som er særegent for hver enkelt forfatter, hva som er denne forfatterens «stemme» eller «greie» og så prøve å dyrke det mest mulig, gi forfatteren tro på det. Min erfaring er at hvis forfatteren tror på sin egen greie og gjør det fullt og helt og jobber hardt med det, så går resten av seg selv. Men hvis man begynner å se for mye på hvordan andre gjør ting, hva andre synes, prøver å dra seg selv i retning av andre, så kan det stokke seg og ikke bli så bra som det kan få blitt. Dette er også veldig viktig for meg i møte med redaktøren min, og de som leser tekstene mine før de er ferdige. Det er veldig viktig at de sier de riktige tingene! En tekst i prosess er veldig skjør. Det er viktig at redaktøren tror på meg og ser hva jeg vil og prøver på og oppmuntrer meg til å dyrke fram det. Og ikke er redd for at det virker kaotisk før det er ferdig. For en uferdig tekst kan være veldig, veldig kaotisk og se nærmest håpløs ut. Da er det viktig å stole på prosessen, at bitene kommer på plass litt etter hvert. For en tekst er en modningsprosess som tar tid. Derfor må man prøve å ikke være redd når den ser håpløs ut. Det viktige er at det er noe i den, en nerve, en vilje.

Hvis jeg får feil tilbakemelding på en tekst, kan rett og slett hele prosessen stoppe opp eller bli ødelagt. Jeg kan miste følelsen av teksten, og da klarer jeg ikke å skrive den. Så det er viktig å ha gode lesere, som oppmuntrer en og veileder en i riktig retning! Og man må ikke ta alt andre sier og mener for god fisk. Forskjellige lesere mener ofte forskjellige ting. Så igjen: Man må stole på seg selv.

 

2. Kan du si litt om veien fra ide til bok? Hvordan vet du at det er denne ideen som er best?

Veien fra idé til bok er ofte kaotisk. Jeg får mange ideer, og det kan være vanskelig å velge. Når jeg bestemmer meg for hvilken idé jeg skal jobbe videre med, er det fordi jeg kjenner at det er lett å skrive i den stemmen, og at at nye ideer kommer lett, at ideen føles åpen. Noen ideer lukker seg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem, men så kan de plutselig åpne seg igjen når jeg får en ny idé. At jeg kobler sammen to forskjellige ideer har ofte vist seg å være en god løsning for meg, da får jeg et nytt «blikk» på begge ideene. Når jeg jobber frem teksten er det viktig for meg å skille mellom når jeg skriver ny tekst og når jeg redigerer. Når jeg skriver ny tekst, må jeg være åpen, leken, overraske meg selv. Når jeg redigerer må jeg tenke struktur, orden, klarhet og være pirkete. Hvis jeg blander de to, går det ikke bra! Jeg bytter på å organisere, renskrive og skrive nytt hele veien, men jeg må bestemme meg på forhånd om det er det ene eller andre jeg skal gjøre.

 

3. Har du noen tips til oss som skriver på skriv.no? Noen gode skriveråd?

Jeg har noen faste metoder jeg bruker for å «brekke opp» en tekst som ikke fungerer eller stopper opp (disse rådene gjelder først og fremst prosaskriving!). Det kan være å a) endre synsvinkel (fra førsteperson til tredjeperson eller omvendt), b) endre kjønn eller alder på personene eller c) øke konfliktnivået i teksten. Konflikt er en veldig viktig motor i en prosatekst. Konflikten må være sterk nok, viktig nok, klar nok. Men det viktigste rådet er likevel bare Å SKRIVE. Ikke tenke, skrive. Om hva som helst. Skrive mye. Det er når du skriver det skjer.

For meg er det viktig å ikke låse meg, at jeg holder teksten åpen og er villig til å endre, og gjerne endre mye, mens jeg jobber med den. Dette er også leken i det, det må være lek og oppdagelser hele veien, hvis ikke begynner jeg å kjede meg. Det er arbeidskrevende og frustrerende, og det hender at jeg ødelegger tekster på den måten, derfor er jeg veldig nøye med å lagre alle tidligere versjoner, og så blar jeg meg tilbake igjen og begynner på nytt hvis det går galt. Men det er veldig viktig for meg at jeg ikke er redd når jeg skriver, men at jeg hele tiden tør å prøve meg frem på noe jeg ikke er helt trygg på.

Legg igjen en kommentar